Skribenter
87 027
redigeringer
Johan Martin Dahll (1830–1877) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 17:15
, 11. jul. 2022ingen redigeringsforklaring
(→Kilder: flyttet til egen artikkl) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Han utvidet bergverksdriften da han startet den vestre apatittgruva ved [[Ødegården Verk]] ved [[Feset]] i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] hadde startet østgruva året før. | Han utvidet bergverksdriften da han startet den vestre apatittgruva ved [[Ødegården Verk]] ved [[Feset]] i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] hadde startet østgruva året før. | ||
Fra Ødegårdens Verk blr det eksportert en særlig karbonatrik hydroksylapatitt som geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] kalte ''dahllite'' etter brødrene Tellef og Johan Martin Dahll. | |||
Gruvedriften gikk så godt at han var trolig midt på 1870-tallet den største private bergverkseieren i landet. I tillegg drev han stort i [[isdrift]] hvor han var det første på Kragerøkanten som opparbeidet en betydellig eksport. Han var en også foregangsmann i utviklingen av [[ishus]], og med tilhørende eksport på egne skuter og skipsbyggeriet Sandåsens verft nord for byens sentrum. Særlig i første halvdel av 1860-åra var tidene så gode at nybygde isskuter ble nedbetalt i løpet av få sesonger, hans skip [[Barkskip|barken]] «Hermod» fra 1864 var nedbetalt i 1870, [[Skonnertskip|skonnerten]] «Uller» fra 1865 var også nedbetalt i 1870, og «Hugin» fra 1868 var nedbetalt i 1871. | Gruvedriften gikk så godt at han var trolig midt på 1870-tallet den største private bergverkseieren i landet. I tillegg drev han stort i [[isdrift]] hvor han var det første på Kragerøkanten som opparbeidet en betydellig eksport. Han var en også foregangsmann i utviklingen av [[ishus]], og med tilhørende eksport på egne skuter og skipsbyggeriet Sandåsens verft nord for byens sentrum. Særlig i første halvdel av 1860-åra var tidene så gode at nybygde isskuter ble nedbetalt i løpet av få sesonger, hans skip [[Barkskip|barken]] «Hermod» fra 1864 var nedbetalt i 1870, [[Skonnertskip|skonnerten]] «Uller» fra 1865 var også nedbetalt i 1870, og «Hugin» fra 1868 var nedbetalt i 1871. | ||