Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johan Martin Dahll sen.jpg|Portrett av Dahll.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum Kragerø]]/[[Telemark Museum]]}} | {{thumb|Johan Martin Dahll sen.jpg|Portrett av Dahll.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum Kragerø]]/[[Telemark Museum]]}} | ||
'''[[Johan Martin Dahll (1830–1877)|Johan Martin Dahll]]''' (født [[24. juni]] [[1830]] i [[Kragerø]], død [[28. november]] [[1877]] på [[Jomfruland]]) var en forretningsmann fra Kragerø som også representerte byen på [[Stortinget]]. | |||
'''[[Johan Martin Dahll (1830–1877)|Johan Martin Dahll]]''' (født [[24. juni]] [[1830]] i [[Kragerø]], død [[28. november]] [[1877]] på [[Jomfruland | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875) | Han var sønn av trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875). | ||
Det var et hjem med solid forankring i eiendom, forretningsdrift og shipping i Kragerø, men faren døde imidlertid da han var bare to år gammel og moren satt igjen med fem barn, hvorav [[Tellef Dahll (1825–1893)|Tellef]] på 12 år var den nest eldste. | |||
{{thumb|Laura Dahll.jpg|Portrett av Laura Dahll.|[[Carl Christian Wischmann]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Kragerø Museum]]}} | |||
Han ble gift 29. juni 1866 med [[Laura Dahll (1847–1912)|Laura Larsen]] (1847–1912) fra Kragerø, datter av kjøpmann og dansk visekonsul Lars Larsen, og de fikk de tre barna George (f. 1865 i London), Maren «Mamie» (f. 1867 i Kragerø) og Johan Martin (f. 1870 i Kragerø). | Han ble gift 29. juni 1866 med [[Laura Dahll (1847–1912)|Laura Larsen]] (1847–1912) fra Kragerø, datter av kjøpmann og dansk visekonsul Lars Larsen, og de fikk de tre barna George (f. 1865 i London), Maren «Mamie» (f. 1867 i Kragerø) og Johan Martin (f. 1870 i Kragerø). | ||
Linje 11: | Linje 12: | ||
Han fikk handelsutdannelse og oppholdt seg en perioden ved Anderssonske handelsinstitutt i [[Bergen]], og ble deretter rundt 1853 satt til å styre to gruver på vegne av det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham. | Han fikk handelsutdannelse og oppholdt seg en perioden ved Anderssonske handelsinstitutt i [[Bergen]], og ble deretter rundt 1853 satt til å styre to gruver på vegne av det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham. | ||
I 1860/1861 overtok han eiendomsretten gruvene | I 1860/1861 overtok han eiendomsretten gruvene sammmen med broren Tellef, apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal ved Kragerø og [[Bamble nikkelverk]] ved Prisgrunn i Vest-Bamble. Ved sistnevnte lyktes han etter omfattende studier og langvarige eksperimenter og forsøk å gjøre driften lønnsom, med en til dels meget stor avkastning under høykonjunkturen på nikkel i 1870-årene. | ||
Han utvidet bergverksdriften da han startet den vestre apatittgruva ved [[Ødegården Verk]] ved [[Feset]] i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] hadde startet østgruva året før. | Han utvidet bergverksdriften da han i 1873 startet den vestre apatittgruva ved [[Ødegården Verk]] ved [[Feset]] i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] hadde startet østgruva året før. | ||
Fra Ødegårdens Verk blr det eksportert en særlig karbonatrik hydroksylapatitt som geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] kalte ''dahllite'' etter brødrene Tellef og Johan Martin Dahll. | |||
Gruvedriften gikk så godt at han var trolig midt på 1870-tallet den største private bergverkseieren i landet. I tillegg drev han stort i [[isdrift]] hvor han var det første på Kragerøkanten som opparbeidet en betydellig eksport. Han var en også foregangsmann i utviklingen av [[ishus]], og med tilhørende eksport på egne skuter og skipsbyggeriet Sandåsens verft nord for byens sentrum. Særlig i første halvdel av 1860-åra var tidene så gode at nybygde isskuter ble nedbetalt i løpet av få sesonger, hans skip [[Barkskip|barken]] «Hermod» fra 1864 var nedbetalt i 1870, [[Skonnertskip|skonnerten]] «Uller» fra 1865 var også nedbetalt i 1870, og «Hugin» fra 1868 var nedbetalt i 1871. | Gruvedriften gikk så godt at han var trolig midt på 1870-tallet den største private bergverkseieren i landet. I tillegg drev han stort i [[isdrift]] hvor han var det første på Kragerøkanten som opparbeidet en betydellig eksport. Han var en også foregangsmann i utviklingen av [[ishus]], og med tilhørende eksport på egne skuter og skipsbyggeriet Sandåsens verft nord for byens sentrum. Særlig i første halvdel av 1860-åra var tidene så gode at nybygde isskuter ble nedbetalt i løpet av få sesonger, hans skip [[Barkskip|barken]] «Hermod» fra 1864 var nedbetalt i 1870, [[Skonnertskip|skonnerten]] «Uller» fra 1865 var også nedbetalt i 1870, og «Hugin» fra 1868 var nedbetalt i 1871. | ||
Han var i årene 1874 til 1876 varamann fra Kragerø til Stortinget, og ble innvalgt som fast representant i 1877. Her ble han medlem av næringskomite nr. 1, men døde samme høst av et vådeskudd under harejakt på [[Jomfruland | == Samfunnsvirke == | ||
Dahll var medlem av [[Sannidal kommune|Sannidal og Skåtøy herredsstyre]] i mange år, og til slutt ogs ordfører. Etter at han flyttet inn til byen, satt han også her i herredsstyret og var også ordfører i flere omganger. | |||
Han var i årene 1874 til 1876 varamann fra Kragerø til Stortinget, og ble innvalgt som fast representant i 1877. Her ble han medlem av næringskomite nr. 1, men døde samme høst av et vådeskudd under harejakt på [[Jomfruland]]. | |||
Hans omfattende forretningsdrift ble drevet videre av hans kone under firmanavnet ''Johan Dahll''. Den ugifte og barnløse broren Tellef bisto også i utdannelsen av sine nevøer. Etter hvert gikk også den eldste sønnen inn i firmaet. | Hans omfattende forretningsdrift ble drevet videre av hans kone under firmanavnet ''Johan Dahll''. Den ugifte og barnløse broren Tellef bisto også i utdannelsen av sine nevøer. Etter hvert gikk også den eldste sønnen inn i firmaet. | ||
Linje 29: | Linje 35: | ||
* [https://nbl.snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* {{hbr1-1|pf01052158000412|Johan Dahll}}. | * {{hbr1-1|pf01052158000412|Johan Dahll}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Dahll, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Dahll, Johan}} | ||
Linje 40: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Isdrift]] | [[Kategori:Isdrift]] | ||
[[Kategori:Isforretninger]] | [[Kategori:Isforretninger]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Kragerø kommune]] | [[Kategori:Kragerø kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sannidal]] | ||
[[Kategori:Jomfruland]] | [[Kategori:Jomfruland]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1830]] | [[Kategori:Fødsler i 1830]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1877]] | [[Kategori:Dødsfall i 1877]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |