Johan Mauritz Bryde (1830–1899): Forskjell mellom sideversjoner

I 1881 stiftet han sammen med selfanger G. Sørensen rederiet A/S HaaBet som drev hvalfangst på [[Finnmark]]. Dette vcar i samarbeid med sin nære venn [[Svend Foyn]] som også hadde store eierinteressert i rederiet. Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S Haabet på 77 fot og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]].

I 1880 kjøpte han et verksted i [[Grønli (Sandefjord)|Grønli]] i Sandefjord, og dette skulle gå under navnet Brydeverven, hvor det ble bygget og reparert skuter. I 1884 kjøpte han også opp et område på østsiden av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]] med en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden. Bryde så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vanskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt, og det ble bygget en [[isrenne]] for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og [[Grønnligata (Sandefjord)|Grønnligata]] og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.