Johan Mauritz Bryde (1830–1899): Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Johan Mauritz Bryde.jpg|Johan Mauritz Bryde}}
{{thumb|Johan Mauritz Bryde.jpg|Johan Mauritz Bryde}}
'''[[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)|Johan Mauritz Bryde]]''', mellomnavnet skrives også '''Maurits''', samt '''Marcus''' (født 1830 på gården [[Tangen (Nøtterøy gnr 141)|Tangen]] på [[Veierland]], død 26. juli 1899 i [[Sandefjord]]) var skipsfører og reder.
'''[[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)|Johan Mauritz Bryde]]''', mellomnavnet skrives også '''Maurits''', samt '''Marcus''' (født 14. januar 1830 på gården [[Tangen (Nøtterøy gnr 141)|Tangen]] på [[Veierland]], død 26. juli 1899 i [[Sandefjord]]) var skipsfører og reder.


== Foreldre ==
== Foreldre ==
Faren het Johan Bryde, født i København 21. juni 1785, død 4. desemmber 1862 på Tangen gård på Veierland, og hadde kommet til Norge da han ble tatt til fange under krigen mellom Danmark og England i 1801. Han ble satt på et fangeskip, men rømte fra dette sammen med en mann fra Veierland, og havnet etter hvert der. Han arbeidet som skipsfører. Han giftet seg 13, mars 1823 med Inger Marie Andreasdatter, født april 1799 fra Solberg i [[Stokke]], død 21. august 1843 på Tangen.
Faren het Johan Bryde, født i København 21. juni 1785, død 4. desember 1862 på Tangen gård på Veierland, og hadde kommet til Norge da han ble tatt til fange under krigen mellom Danmark og England i 1801. Han ble satt på et fangeskip, men rømte fra dette sammen med en mann fra Veierland, og havnet etter hvert der. Han arbeidet som skipsfører. Han giftet seg 13, mars 1823 med Inger Marie Andreasdatter fra Solberg i [[Stokke]], født april 1799, død 21. august 1843 på Tangen.


== Virke ==
== Virke ==
Han hadde ført en del skuter fra Sandefjord, og bosatte seg der i 1855. Han giftet seg med Karen Nicoline Eriksen (1837–1925) fra [[Hedrum]], og de fikk tilsammen tolv barn, den eldste var sønnen [[Johan Bryde]] (1858–1925).
Johan Mauritz Bryde reiste tidlig til sjøs og ble skipsfører i ung alder. Han førte en del skuter fra Sandefjord, og bosatte seg der i 1855. Han giftet seg med Karen Nicoline Eriksen (1837–1925) fra [[Hedrum]], og de fikk tilsammen tolv barn, den eldste var sønnen [[Johan Bryde]] (1858–1925). Senere kom blant andre Gottfred Mauritz Bryde (1865–1939) og Karin Bryde (1884–1965), gift med forfatteren [[Olav Sletto]], og de fikk blant annet skuespilleren [[Eva Sletto]].


=== Rederi ===
=== Rederi ===
34 år gammel startet han sitt eget rederi i 1864. Dette ble et av byens største rederier, og han skal ha eid tilsammen 35 seilskuter i sin tid som reder og fangstmann. Han drev både innen hvalfangst og selfangst.
34 år gammel startet han sitt eget rederi i 1864. Dette ble et av byens største rederier, og han skal ha eid tilsammen 35 seilskuter i sin tid som reder og fangstmann. Han drev både innen hvalfangst og selfangst.


I 1881 stiftet han sammen med selfanger G. Sørensen rederiet A/S Haabet som drev hvalfangst på [[Finnmark]]. Dette var i samarbeid med sin nære venn [[Svend Foyn]] som også hadde store eierinteressert i rederiet. Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S Haabet på 77 fot og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]].
Sammen med selfanger og forretningsfører i [[Redningsselskapet]], Gerhard Sørensen, stiftet han i 1881 rederiet A/S Haabet som drev hvalfangst på [[Finnmark]]. Dette var i samarbeid med sin nære venn [[Svend Foyn]] som også hadde store eierinteressert i rederiet. Med betingelse om ikke å fange hval i Varangerfjorden og at 10% av netto fortjeneste skulle betales til hedningemisjonen fikk de lov til å bruke Svend Foyns harpun så lenge hans patentrettighet varte.
 
Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i [[Varangerfjorden]]. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.
 
I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» med byggnummer 29 på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste imidlertid  23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved [[Nylands Verksted|Nylands mek. verksted]] og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»
 
I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.


=== Brydeverven og Brydedammen ===
=== Brydeverven og Brydedammen ===
Linje 21: Linje 27:


Dammen skulle senere gå under navnet [[Brydedammen]], og som har gitt navn til tre veier i området: [[Brydedammen (vei i Sandefjord)|Brydedammen]], [[Brydedamveien]] og [[Damveien (Sandefjord)|Damveien]].
Dammen skulle senere gå under navnet [[Brydedammen]], og som har gitt navn til tre veier i området: [[Brydedammen (vei i Sandefjord)|Brydedammen]], [[Brydedamveien]] og [[Damveien (Sandefjord)|Damveien]].
Bryde bodde selv med familien i Grønli, hvor en gate, [[Brydes gate]], i dag er oppkalt etter ham.


=== Brydeslottet ===
=== Brydeslottet ===
{{thumb|Brydeslottet 1909.jpg|Bryde flyttet med familien inn i det såkalte [[Brydeslottet]] i 1885, her liggende over bebyggelsen i [[Hystadveien]]|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909}}
{{thumb|Brydeslottet 1909.jpg|Bryde flyttet med familien inn i det såkalte [[Brydeslottet]] i 1885, her liggende over bebyggelsen i [[Hystadveien]]|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909}}
{{Utdypende artikkel|Brydeslottet}}
{{Utdypende artikkel|Brydeslottet}}
Bryde hadde fram til 1885 bodd i Grønli og hvor en gate, [[Brydes gate]], i dag er oppkalt etter ham. Men dette året flyttet familien til en nybygget, karakteristisk murbygning, kalt ''Kathrineborg'', men som på folkemunne fikk navnet [[Brydeslottet]]. Den har i dag adressen [[Kathrineborggata]] 34.
I 1885 flyttet Bryde med familien til en nybygget, karakteristisk murbygning på andre sden av byen, kalt ''Kathrineborg'', men som på folkemunne fikk navnet [[Brydeslottet]].  
 
Eiendommen har i dag adressen [[Kathrineborggata]] 34.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [http://www.lardex.net/mbryde/historien.htm Johan Mauritz Bryde (1830–1899)] i Lardex
* [http://www.lardex.net/mbryde/historien.htm Johan Mauritz Bryde (1830–1899)] i Lardex
* [http://www.lardex.net/mbryde/index.htm Skipsliste]
* [http://www.lardex.net/mbryde/index.htm Skipsliste Johan M. Bryde]
* [https://larship.no/j-m-bryde-sandefjord/ J.M. Bryde; Sandefjord], larship.no
* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene
* [http://www.digitalbygdebok.no/slekt2/webtrees/individual.php?pid=I21651&ged=tree1 Digital bygdebok på Tjøme], vedr foreldrene
* [http://www.skipet.no/skipsbygging/stalskipsverft/kristiansand-mek-verksted-as-kristiansand Stålskip fra Kristiansand mek verksted], skipet.no
* [http://www.lardex.net/historie_1.htm Hvalbåten «Vardøhus» af Sandefjord og dens tragiske forlis 23. mars 1887], [[Sandar historielag]]
* {{hbr1-1|pf01052138001431|Johan Mauritz Bryde}}.
* {{hbr1-1|pf01052138001431|Johan Mauritz Bryde}}.


Skribenter
87 027

redigeringer