Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Johan Norberg Bolstad (1852–1916) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:50
, 21. aug. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti. | I Stryn ble han værende i 21 år, lenger enn noen annen prest hadde vært i kallet før ham. De siste årene (1904–1906) var han også prost i Nordfjord prosti. | ||
De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng. | De første seks årene bodde Bolstad som ungkar på prestegården på [[Visnes]] (nær nåværende Stryn sentrum). Folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053027000602 Folketellingen 1891, Johan Norberg Bolstad.]</ref> har registrert hans morsøster Tomine Petrine Norberg (f. 1828) som «ulønnet Husholderske». Ellers er det litt uoversiktlig i folketellingen hvem som tilhører prestens husholdning på det tidspunktet. Men innen et halvt år var gått siden folketellingstidspunktet, giftet Bolstad seg med Susanne. Ved neste folketelling, 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037369000528 Folketellingen 1900, Johan Norberg Bolstad.]</ref> framgår det at ekteparet driver prestegården for egen regning, da presten er betegnet også som gårdbruker, og de har ansatt budeie og gårdsdreng. | ||
Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]]<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref>Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.» | Den tiden Bolstad virket i Stryn var preget av sterke politiske og kulturelle motsetninger i landet. I Nordfjordsoga refererer [[Jacob Aaland]]<ref>Aaland, J. 1932, s. 180 og 182.</ref>Bolstads forgjenger i embetet, [[Eilert Patrick Juul]], som var sterkt kritisk til den politiske og frilynte radikalismen som etter hans mening hadde fått innpass i prestegjeldet. Ikke minst ungdommen var i følge Juul blitt «opfanatiseret» av venstrekreftene. Aaland mener at Bolstad hadde en helt annen holdning til bygdefolket, og siterer følgende utsagn fra sognepresten: «Arbeidet blant den opvakte og lærenemme vestlandsbefolkning havde sin interesse, og jeg tror, mange der endnu bevarer mig i trofast erindring». Men bygdebokforfatteren (og venstremannen) Aaland presiserer også at Bolstad ellers var «sterkt konservativ». Aaland tilføyer for øvrig at Bolstad «…hadde sterk sans for soge- og ættegransking, og synte sterk medhug med Nordfjordsoge-arbeidet.» | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte. | Familien flyttet nå fra Varteig til Grorud i Akers herred ved Kristiania. Der hadde de kjøpt eiendommen [[Micheletlund]], som nå ble omdøpt til Soleglad. [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834–1909), som hadde anlagt Micheletlund, var opprinnelig gardbrukersønn fra Trøgstad, fra det samme sosiale sjiktet som Mellbye-familien, så det er en mulighet for at familiebekjentskap kan ha gjort at akkurat dette stedet og denne eiendommen ble valgt av Bolstads da de skulle flytte. | ||
Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad | Soleglad, som var utskilt fra Michelets gård [[Nedre Furuset]], utgjorde ca. 50 dekar areal, med villa, stabbur og låve. Laura Bolstad (f. 1900) kunne i et intervju med Akers Avis i 1988 minnes at de hadde hest og ku. Folketellingen 1920<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680062318 Folketellingen 1920, Susanne Bolstad.]</ref> bekrefter at enken Susanne drev litt landbruk der, med en ansatt gårdsarbeider fra Stryn og flere tjenestepiker fra samme sted. | ||
Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916. | Johan Norberg Bolstad selv fikk oppleve bare et års tid i det nye hjemmet. Han døde i juli 1916. | ||