Johan Rønbeck: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Johan Rønbeck.jpg|Johan Rønbeck. |John Berthung}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Johan Rønbeck.jpg|Johan Rønbeck.|John Berthung}}
{{thumb høyre|Dugnadsmarsj i Harstad.jpg|Dugnadsmarsj gjennom byens gater med Johan Rønbeck som anfører (i hvit anorakk bak mannen med stortrommen).}}
'''[[Johan Rønbeck|Johan Henry Rønbeck]]''' (født i [[Hammerfest]] [[17. mars]] [[1911]], død [[20. februar]] [[1977]]) var distriktssjef i forsikringsselskapet [[Glitne]], idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født [[6. juli]] [[1916]], i Harstad, død [[16. november]] [[1987]]. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. </onlyinclude>
'''Johan Henry Rønbeck''', født i [[Hammerfest]] [[17. mars]] [[1911]], død [[20. februar]] [[1977]], var distriktssjef i forsikringsselskapet [[Glitne]], idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født [[6. juli]] [[1916]], i Harstad, død [[16. november]] [[1987]]. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars.


Rønbeck var eldst i en søskenflokk på 10 under oppveksten i Hammerfest. Da han var sju, ble han hardt skadet i en fot i en akeulykke og fikk et handikap han slet med hele livet.
Rønbeck var eldst i en søskenflokk på 10 under oppveksten i Hammerfest. Foreldrene var tømrer [[Oskar Rønbeck (f. 1887)|Oskar Rønbeck]] (f. 1887) og husmor [[Ida Rønbeck ( f. 1887)|Ida Rønbeck]] (f. 1887) Da han var sju, ble han hardt skadet i en fot i en akeulykke og fikk et handikap han slet med hele livet.
 
Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i [[Narvik]]. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. [[Harstad Tidende]] ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».


<onlyinclude>Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i [[Narvik]]. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. [[Harstad Tidende]] ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen».</onlyinclude>


== Bokseren ==
== Bokseren ==
Linje 18: Linje 16:


== Folkeparken ==
== Folkeparken ==
{{thumb høyre|Dugnadsmarsj i Harstad.jpg|Dugnadsmarsj gjennom byens gater med Johan Rønbeck som anfører (i hvit anorakk bak mannen med stortrommen).}}
I [[Folkeparken i Harstad]] ble det våren [[1950]] satt opp en tyskerbrakke som hadde stått på [[Ringberg]] på [[Trondenes]]. Den var den først eid av [[Harstad Mandskor]]. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med [[Gudrun Leonhardsen]] som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt.
I [[Folkeparken i Harstad]] ble det våren [[1950]] satt opp en tyskerbrakke som hadde stått på [[Ringberg]] på [[Trondenes]]. Den var den først eid av [[Harstad Mandskor]]. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med [[Gudrun Leonhardsen]] som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt.
I [[1976]] tok Rønbeck, i egenskap av medlem av Folkeparkstyret, initiativ for å starte en forening han kalte [[Folkeparkens Venner]]. Bakgrunnnen var at han mente at Folkeparken måtte videreutvikles med nye fasiliteter. Idrettssekretær [[Reidar Jensen]] i kommunen sluttet seg til tanken, og både [[Harstad Arbeiderparti]] og [[Harstad Høyre]] hadde utbygging av Folkeparken på sine valgprogram. Planene dreide seg om bygging av garderober, badstu og smørebu. Disse tankene er senere tatt opp i en mer moderne form der mange frykter at selve ideen om nonprofitt kan bli borte, og er derved blitt et politisk stridsspørsmål.
I [[1976]] tok Rønbeck, i egenskap av medlem av Folkeparkstyret, initiativ for å starte en forening han kalte [[Folkeparkens Venner]]. Bakgrunnnen var at han mente at Folkeparken måtte videreutvikles med nye fasiliteter. Idrettssekretær [[Reidar Jensen]] i kommunen sluttet seg til tanken, og både [[Harstad Arbeiderparti]] og [[Harstad Høyre]] hadde utbygging av Folkeparken på sine valgprogram. Planene dreide seg om bygging av garderober, badstu og smørebu. Disse tankene er senere tatt opp i en mer moderne form der mange frykter at selve ideen om nonprofitt kan bli borte, og er derved blitt et politisk stridsspørsmål.
Linje 46: Linje 45:
*Harstad Tidende [[18. desember]] 1964 – leserinnlegg av Carl Chr. Lange.
*Harstad Tidende [[18. desember]] 1964 – leserinnlegg av Carl Chr. Lange.
*Harstad Tidende [[10. juli]] [[1965]] – om Fjellheisen.
*Harstad Tidende [[10. juli]] [[1965]] – om Fjellheisen.
*{{Hbr1-1|pf01074319004337|Johan Rønbeck}}.
*Leiekontrakt med grunneierne i Kasfjord [[20. august]] 1965.
*Leiekontrakt med grunneierne i Kasfjord [[20. august]] 1965.
*[[Handels- og Sjøfartstidende]] [[24. oktober]] [[1965]] – om Fjellheisen.
*[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]] [[24. oktober]] [[1965]] – om Fjellheisen.
*Handels- og Sjøfartstidende [[9. juli]] [[1966]] – om Fjellheisen.
*Norges Handels- og Sjøfartstidende [[9. juli]] [[1966]] – om Fjellheisen.
*Harstad Tidende [[27. januar]] [[1976]] – om Folkeparkens Venner
*Harstad Tidende [[27. januar]] [[1976]] – om Folkeparkens Venner
*Harstad Tidende [[29. januar]] 1976 – om Folkeparkens Venner
*Harstad Tidende [[29. januar]] 1976 – om Folkeparkens Venner
Linje 60: Linje 60:
[[kategori:Ap-politikere]]
[[kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Forsikringsagenter]]
[[Kategori:Forsikringsagenter]]
[[Kategori:Boksing]]
{{F2}}
{{bm}}