Johan Seliusen Marselis: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Marselis]]''' var [[bergråd nordafjells]] fra 1688. | '''[[Johan Seliusen Marselis|Johan Marselis]]''' var [[bergråd nordafjells]] fra 1688. | ||
Av nederlandsk opprinnelse. Han var sønn av handelsmann, assessor og senere bergamtsråd [[Selius Marselis]] (1600–1663) og [[Anna van der Straten]] (d. 1654). Selv var han ugift, men fikk en sønn utenfor ekteskap ved navn Marcus.(f. ca 1660) | Av nederlandsk opprinnelse. Han var sønn av handelsmann, assessor og senere bergamtsråd [[Selius Marselis]] (1600–1663) og [[Anna van der Straten]] (d. 1654). Selv var han ugift, men fikk en sønn utenfor ekteskap ved navn Marcus.(f. ca 1660) | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han ble selv utnevnt som bergråd ved Løkken verk som faren var partisipant (aksjeeier) i. | Han ble selv utnevnt som bergråd ved Løkken verk som faren var partisipant (aksjeeier) i. | ||
Gjennom sin far og onkel ble Johan en stor eiendomsbesitter og forvaltet gods under Bakke kloster og Reins kloster i Trondheim og Trøndelag. Herunder forvaltet han gårder som Ranheim og Rotvoll i Strinda. | Gjennom sin far og onkel ble Johan en stor eiendomsbesitter og forvaltet gods under Bakke kloster og [[Reins kloster]] i Trondheim og Trøndelag. Herunder forvaltet han gårder som Ranheim og Rotvoll i Strinda. | ||
I 1660 ble Reins kloster pantsatt av kongen for et lån på 35 000 riksdaler til Marselis familien. I 1675 greide ikke kongen å innløse pantet, så godset ble overdratt til Johan Marselis. Det fins flere beregninger på dagens verdi, og et anslag er rundt 50 millioner kroner. | I 1660 ble Reins kloster pantsatt av kongen for et lån på 35 000 riksdaler til Marselis familien. I 1675 greide ikke kongen å innløse pantet, så godset ble overdratt til Johan Marselis. Det fins flere beregninger på dagens verdi, og et anslag er rundt 50 millioner kroner. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Bergverksfolk]] | [[Kategori:Bergverksfolk]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 28. apr. 2020 kl. 09:32
Johan Marselis var bergråd nordafjells fra 1688.
Av nederlandsk opprinnelse. Han var sønn av handelsmann, assessor og senere bergamtsråd Selius Marselis (1600–1663) og Anna van der Straten (d. 1654). Selv var han ugift, men fikk en sønn utenfor ekteskap ved navn Marcus.(f. ca 1660)
Han ble selv utnevnt som bergråd ved Løkken verk som faren var partisipant (aksjeeier) i.
Gjennom sin far og onkel ble Johan en stor eiendomsbesitter og forvaltet gods under Bakke kloster og Reins kloster i Trondheim og Trøndelag. Herunder forvaltet han gårder som Ranheim og Rotvoll i Strinda.
I 1660 ble Reins kloster pantsatt av kongen for et lån på 35 000 riksdaler til Marselis familien. I 1675 greide ikke kongen å innløse pantet, så godset ble overdratt til Johan Marselis. Det fins flere beregninger på dagens verdi, og et anslag er rundt 50 millioner kroner.
I 1691 utsteder rådmann Johan Bing i Trondheim en obligasjon til admiralitetsråd Johan Marselis i Amsterdam pålydende 1448 rdl.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 244.