lokalhistoriewiki.no

Johan Storm (1836–1920): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Johan Storm (1836–1920) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 07:20

566 byte lagt til ,  26. jul. 2022
HBR og ektefelle
Ingen redigeringsforklaring
(HBR og ektefelle)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Frederik Breda Storm]]''' (født [[24. november]] [[1836]] i [[Lom]], død [[26. oktober]] [[1920]] i [[Kristiania]]), språkmann og dialektforsker og professor i romansk og engelsk filologi i årene 1873 til 1912, nesten 40 år.
'''[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Frederik Breda Storm]]''' (født [[24. november]] [[1836]] i [[Lom]], død [[26. oktober]] [[1920]] i [[Kristiania]]), språkmann og dialektforsker og professor i romansk og engelsk filologi i årene 1873 til 1912, nesten 40 år.


Han var sønn av sokneprest [[Ole Johan Storm (1806–1850)|Ole Johan Storm]] (1806–1850) og [[Hanna Jørgine Mathilde Storm (1815–1869)|Hanna Jørgine Mathilde Storm]] f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta [[Storm (slekt)|Storm]] med opphav i [[Agder]]. Han var bror av historikeren [[Gustav Storm (1845–1903)|Gustav Storm]] (1845–1903).
Han var sønn av sokneprest [[Ole Johan Storm (1806–1850)|Ole Johan Storm]] (1806–1850) og [[Hanna Jørgine Mathilde Storm (1815–1869)|Hanna Jørgine Mathilde Storm]] f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta [[Storm (slekt)|Storm]] med opphav i [[Agder]]. Han var bror av historikeren [[Gustav Storm (1845–1903)|Gustav Storm]] (1845–1903). Han blei 1865 gift med [[Louise Juliane Christiane Storm|Louise Juliane Christiane Bruun]] (f. 1840), og fikk minst sju barn med henne.


Storm vokste opp dels i [[Rendalen kommune|Rendalen]], dels i [[Lardal]]. Etter farens død flyttet moren med barna til Christiania, og Johan tok [[examen artium]] i 1855 etter fem år på [[Oslo katedralskole|katedralskolen]], hvor [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] var overlærer. Storm skulle komme til å bli Knudsens argeste språkpolitiske motstander.
Storm vokste opp dels i [[Rendalen kommune|Rendalen]], dels i [[Lardal]]. Etter farens død flyttet moren med barna til Christiania, og Johan tok [[examen artium]] i 1855 etter fem år på [[Oslo katedralskole|katedralskolen]], hvor [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] var overlærer. Storm skulle komme til å bli Knudsens argeste språkpolitiske motstander.
Linje 10: Linje 10:
Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i [[målstriden]] gikk han ut mot både mot [[Ivar Aasen]] og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: ''Det norske Maalstræv'' (1878), ''Det nynorske Landsmaal'' (1888), ''Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal'' (1896) og ''Landsmaalet som Kultursprog'' (1903).
Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i [[målstriden]] gikk han ut mot både mot [[Ivar Aasen]] og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: ''Det norske Maalstræv'' (1878), ''Det nynorske Landsmaal'' (1888), ''Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal'' (1896) og ''Landsmaalet som Kultursprog'' (1903).


Fra 1872 var han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskaps-Selskapet i Christiania]] og av flere utenlandske vitenskapsakademier. Han var æresdoktor ved universitetet i Edinburgh, og ble i 1889 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og fikk kommandørkorset av samme orden i 1904.
Johan Storms språkpolitiske standpunkter har relevans for språkdebatten den dag i dag. Det framgår med all tydelighet for eksempel når riksmålmannen og språkviteren Finn-Erik Vinje uttrykker følgende i sin artikkel om Storm i Norsk biografisk leksikon:
 
::«I ettertidens læreboktradisjon har Storm kommet til å stå som taperen, bakstreveren som motsatte seg den «naturnødvendige» fornorsking. Det var den annen part –    [[Moltke Moe]] og hans etterfølgere  –  som fikk det språkpolitiske overtak og formet ettertidens oppfatning. Men ved den språkpolitiske kursendring som myndighetene foretok på overgangen til 2000-tallet, kan man si at Storm er rehabilitert. Et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev har ikke gitt de ønskede resultater.»
 
Fra 1872 var Storm medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskaps-Selskapet i Christiania]] og av flere utenlandske vitenskapsakademier. Han var æresdoktor ved universitetet i Edinburgh, og ble i 1889 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og fikk kommandørkorset av samme orden i 1904.
 


Storm har i ettertidens læreboktradisjon blitt stående som den som tapte striden, en bakstreber som motsatte seg den «naturnødvendige» fornorsking, mens hans motstandere, [[Moltke Moe]] og hans etterfølgere fikk det språkpolitiske overtak og formet ettertidens oppfatning. Imidlertid ble den en språkpolitiske kursendring ved overgangen til 2000-tallet, ut fra en erkjennelse om at et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev ikke ga de ønskede resultater. Det kan derfor hevdes at Storm gjennom dette er blitt rehabilitert.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Johan_Storm Johan Strom] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* Seip, Didrik Arup: Artikkel om Johan Storm i ''Norsk biografisk leksikon'' 1966 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051400022}}.
* Vinje, Finn-Erik: [https://nbl.snl.no/Johan_Storm Johan Storm] i ''[[Norsk biografisk leksikon]].''
* {{Hbr1-1|pf01037045146768|Johan Storm}}.


{{DEFAULTSORT:Storm, Johan}}
{{DEFAULTSORT:Storm, Johan}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1301166...1755713»