Skribenter
87 027
redigeringer
→Statsrådssaken gjenopptas
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Statsrådssaken gjenopptas == | == Statsrådssaken gjenopptas == | ||
{{thumb | {{thumb|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup: | I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup: | ||
:''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»'' | :''«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»'' | ||
Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)|løkka ''Solheim'']] i | Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)|løkka ''Solheim'']] i Frognergaden 21 (dagens [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo). Da [[Frogner (strøk)|Frogner]] ble en del av Kristiania i 1878 måtte Sverdrup flytte for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget. | ||
Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være. | Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]]. | I [[1870]] ble statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I [[1872]] døde Carl XV, og hans bror [[Oscar II]] overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i [[1859]] mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i [[1873]], og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i [[1876]] og [[1879]]. | ||
Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådssaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[ | Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådssaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men [[Grunnloven]], som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger: | ||
:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto | :1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto | ||