Johan Theodor Storaker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Theodor Storaker (født 20. februar 1837, død 6. desember 1872) var skolebestyrer og folkeminnesamler.

Johan Theodor Storaker. (Ukjent fotograf)

Liv og virke

Storaker ble født på gården Storaker i Halse, Mandal, nåværende Lindesnes kommune. Fordi han var en begavet elev, fikk han lov til å fortsette skolegangen etter folkeskolen, og ble omgangsskolelærer i hjembygda. I 1856 dro han til Holt seminar, senere lærerhøyskolen i Kristiansand, hvor han to år senere tok lærereksamen. I 1859 ble han ansatt som lærer ved Brevik borgerskole. Året etter, i en alder av 23 år ble han ansatt som bestyrer for allmennskolen i Søgne, senere Søgne lærerskole.

Storaker døde i en alder av bare 35 år, og etterlot seg kone Elisabet Marie Fredrikke (f. Andersdatter) (1836-1901) og to små døtre; Agnes Henriette (f. 1863, senere gift Smedal) og Theodora Marie (f. 1871). Noen år etter Storakers død reiste Elisabet og de to døtrene til Amerika.

Folkeminnesamleren

Storaker interesserte seg tidlig for eventyr og sagn, og han var blant de første som tok opp studiet av norsk folketro. På sine reiser som lærer rundt i Norge samlet han inn eventyr og sagn, og han gav sine elever i oppgave å skrive stiler om sagn og overtro fra sine hjembygder.

I begynnelsen hadde Storaker ikke noe mål med innsamlingen. Han sendte inn noen av de innsamlede tekstene til Folkevennen i 1862 og 1866. Det siste bidraget fikk han i retur, med beskjed fra redaktør Eilert Sundt at tekstene ikke burde trykkes enkeltvis, men at Storaker burde fortsette å samle til han fikk et helt verk.

Brevet fra Sundt gjorde at Storaker begynte å arbeide mer systematisk og målbevisst med innsamlingen. Han publiserte en rekke mindre tekster i forskjellige blader og aviser, med en oppfordring til leserne om å sende han liknende materiale.

Ett år før Storaker døde, hadde sendte han manuskriptet av sin første bok til Folkevennen. Hartvig Lassen hadde overtatt som redaktør etter Sundt, og refuserte manuskriptet med svaret: "Min vesentligste innvending mot optagelsen er den at det er om folket, ikke for folket, og dertil kommer at jeg nødig inntar stykker som er lenger enn omkring to ark, da jeg tror å ha erfart at de lesere av "Folkevennen" søker, helst vil ha korte stykker".

Ettermæle

I 1874 bevilget Stortinget 300 spesidaler til kjøp av Storakers samlinger av hans enke. Det var professor Ludvig Daae, Peder Chr. Asbjørnsen og Sophus Bugge som hadde snakket varmt for saken,

Etter at Norsk Folkeminnelag ble stiftet i 1920, var Storakers Tiden i den norske folketro en av de første utgivelsene. Broren, lærer og skoleinspektør Tobias Storaker (1844-1926), bistod Nils Lid i arbeidet med Johan Storakers etterlatte materiale.

Kilder