Skribenter
87 027
redigeringer
→Annet politisk arbeid
| (39 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johan Throne Holst.jpg|Johan Throne Holst|[[Hulda Szacinski]]/[[Stortinget|Stortingsarkivet]]|ca 1910}} | {{thumb|Johan Throne Holst.jpg|Johan Throne Holst|[[Hulda Szacinski]]/[[Stortinget|Stortingsarkivet]]|ca 1910}} | ||
{{thumb|Freia sjokoladefabrikk Oslo fasade.jpg|Deler av [[Freia sjokoladefabrikk]]s fasade fra 1901 med den første administrasjonsbygningen på hjørnet [[Gøteborggata (Oslo)|Gøteborggata]] og [[Verksgata (Oslo)|Verksgata]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
'''[[Johan Throne Holst]]''' (født [[7. februar]] [[1868]] i [[Trondheim]], død [[13. februar]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en av landets mest markerte industriledere i første halvdel av 1900-tallet. Han gjorde [[Freia sjokoladefabrikk]], under navnet ''Freia Chocolade Fabrik'' til en mye omtalt mønsterbedrift, grunnla Marabou AB i Sverige og var mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap. | '''[[Johan Throne Holst]]''' (født [[7. februar]] [[1868]] i [[Trondheim]], død [[13. februar]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en av landets mest markerte industriledere i første halvdel av 1900-tallet. Han gjorde [[Freia sjokoladefabrikk]], under navnet ''Freia Chocolade Fabrik'' til en mye omtalt mønsterbedrift, grunnla Marabou AB i Sverige og var mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Johan Throne Holst var sønn av kjøpmann i Trondheim, Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913), født | Johan Throne Holst var sønn av kjøpmann i Trondheim, Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913), født i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og Josefa Gørvell (1835–1913), født i [[Molde]] av [[Jervell|Gørvell/Jervell]]-slekten. Throne-navnet var fra hans mors onkel, Johan Throne, som var hovedkasserer i [[Norges Bank]] og med sitt navn og signatur på pengesedlene. Johan Holst, som han kalte seg helt fram til 1890-åra, vokste opp i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] 8 i Trondheim og hadde seks søsken. I Nordre gate 8 var det den gang en tømmergård i to etasjer, hvor familien bodde i andre etasje, og faren hadde sin butikk i første, med navnet ''J.M. Holst. Vin og kolonialvarer en gros og en detail''. | ||
Selv om han senere ble en intellektuell forfatter og samfunnsdeltaker, hadde han selv lite formell utdannelse. Han var ikke noe | Selv om han senere ble en intellektuell forfatter og samfunnsdeltaker, hadde han selv lite formell utdannelse. Han var ikke noe skolelys. Etter en svak [[middelskole]]-eksamen hospiterte han et år ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] før han begynte som ekspeditør i farens forretning i byen. Men han var en del av et samfunnsengasjert og politisk aktivt miljø med klare preferanser på venstresiden. | ||
==Hamburg == | ==Hamburg == | ||
Etter et par år i farens forretning | Etter et par år i farens forretning var den 19 år gamle Johan Holst i [[Hamburg]] fra september 1887 og fram til jul 1888 hvor han først gikk på en tre måneders handelsskole, og deretter som bokholder hos en petroleumsimportør, i et skipsmeglerfirma og til slutt i et elektroteknikkfirma i byen som var Tysklands dynamiske emigrasjons- og eksporthovedstad. Her merket han seg mottoet som var over inngangsporten til Hamburg-Amerika-linjens store bygning: ''Mein Feld ist die Welt'' («Mitt arbeidsfelt er hele verden»), selve mottoet for byens ærgjerrige ekspansjonstrang. | ||
== Kristiania == | == Kristiania == | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
== Samfunnsvirke == | == Samfunnsvirke == | ||
=== Industrielt program === | |||
Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken ''Industri og industrielle problemer'', hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til Norges Industriforbund sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.» | |||
Et annet sentralt poeng for Holst var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere». Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert og torpedert av [[Landsorganisasjonen|LO]] som først i 1990-årene aksepterte tanken om de ansatte som medeiere eller aksjonærer i bedriftene. | |||
=== Sukkerinnkjøp === | |||
Ved begynnelsen av [[første verdenskrig]] sto han bak et privat initiativ sammen med grosserer [[Einar Christensen (1858–1939)|Einar Christensen]] om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra [[Tyskland]] på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser. | |||
=== Politisk virke === | |||
==== Kristiania bystyre 1904–1910 ==== | |||
Han ble i 1904 valgt inn i bystyret i Kristiania for [[Venstre]], og satt her fram til 1910. Her kunne han på faglig grunnlag hevde seg i budsjettdebattene, da regnskapssystemene, utarbeidet av [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] (1818–1889) var for kompliserte for det legmannsskjønn som de øvrige representantene var henvist til. | |||
Han var han en talsmann for en streng sparelinje, særlig overfor faste poster som kommunale lønninger. Han var særlig opptatt at kommunen ikke måtte sette seg i gjeld for å dekke de ordinære utgiftene, og ville styre kommunen på samme forsiktige måte som han styrte Freia. | |||
Imidlertid var han ekspansiv på noen, framtidsrettede områder, som å utvikle hovedstadens offentlige kommunikasjoner. Han gikk også inn for store bevilgninger til arbeidet med [[Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. | |||
==== Stortinget 1909–1912 ==== | |||
Han ble i [[Stortingsvalget 1909]] valgt inn på [[Stortinget]] for [[Frisinnede Venstre]] som han hadde vært med på å starte og på en fellesliste med [[Høyre|Høire]]. Han hadde selv protestert overfor partiledelsen å skulle bli nominert, men fikk beskjed om at det var en plikt for ham med sin bakgrunn og kunnskaper, og ble enstemmig nominert for valgkretsen Kristianias 4. krets, [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Hammersborg krets bestod av [[Johanneskirken (Oslo)|Johannes menighet]], [[Akershus festning]], [[Oslo domkirke|Vår Frelsers menighet]], [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob menighet]] og deler av [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighets menighet]]. | |||
Han satt på Stortinget i denne valgperioden som var fram til 1912. Valget hadde ført til dannelsen av [[Wollert Konows regjering]] og Throne Holst var en del av Stortingets flertall bak denne og var i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité og [[Lagtinget]], men hadde flere permisjoner da arbeidspresset i forhold til Freia var for stort da fabrikken var midt inne i en sterk ekspansjon. | |||
Han følte seg, også i Frisinnede Venstres gruppemøter, som en outsider i forhold til taktikkeri og andre hensyn enn hva han var vant til. Han var mer saks- og løsningsorientert, og fant seg derfor ikke særlig godt til rette. På Stortinget tok han blant annet til orde for en offentlig utredning om statens muligheter til å styre kommunenes låneopptak. Også tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter. Som næringspolitiker var han engasjert i finans- toll- og samferdselspolitikk, men engasjerte seg også i universitets- og kulturpolitikk. | |||
==== Amerikakommisjonen 1917 ==== | |||
{{thumb|Amerikakommisjonen 1917.jpg|Forhandlingsdelegasjonen ved ankomst til USA. Første rekke, fra venstre: grosserer [[Johan Elias Wilhelm Baumann (1869–1929)|Johan Baumann]], delegasjonsleder [[Fridtjof Nansen]], [[Amund Sigfred Utne (1873–1957)|Amund Sigfred Utne]] og Throne Holst. Bak, fra venstre: handelsattaché og delegasjonens sekretær [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]], fabrikkeier [[Christian Borgen (1879–1950)|Christian Borgen]], skipsreder [[Torjer Meling (1874–1958)|Torjer Meling]] og [[Christopher Vogt]].|Bain News Service/Library of Congress|1917}} | |||
Forsyningssituasjonen var vanskelig under [[første verdenskrig]] og forverret seg ytterligere da USA kom med i krigen i april 1917, noe som medførte at Norge ikke uten videre fikk kjøpe det kornet som landet var helt avhengig av. Regjeringen satte da ned en forhandlingskommisjon ledet av [[Fridtjof Nansen]] 27. juli 1917 hvor også Throne Holst var med. Han følte imidlertid etter en stund at han ikke hadde nok å bidra med, og da forhandlingene kjørte seg fast fikk han reise hjem i oktober. | |||
Forhandlingene varte helt til april 1918, og siden regjeringen ikke klarte å gi klare instruksjoner, endte det med at Nansen skrev under på egenhånd 30- april. Avtalen viste seg å være god for Norge. | |||
==== Annet politisk arbeid ==== | |||
Den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter gjorde ham engstelig og i beredskap, og han sluttet seg til den lukkede anti-kommunistiske gruppen ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]'' som eksisterte fra 1923 og var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og [[Bondepartiet]] gjennom økonomisk støtte. | |||
Rundt 1930 ble han knyttet til nye politiske aktører som [[Vidkun Quisling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og [[Herman Harris Aall]] og inkluderte disse i sin omgangskrets. Holst deltok i såkalte «herremiddager» frem til 1932 og deltok i utformingen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]] i mars 1931, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren [[Nasjonal Samling]]. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' den 21. september 1933. | |||
Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av [[Ragnar Frisch]] og for planene om en norsk samfunnsforskning. Han var på linje med [[Sigurd Ibsen]] og gikk for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme, i form av en «opplyst og reformert kapitalisme», et program han drøftet med unge intellektuelle som [[Arvid Brodersen]] (1904–1996), [[Halfdan Olaus Christophersen|H. O. Christophersen]] (1902–1980) og [[Johan Herman Vogt (1900–1991)|Johan Herman Vogt]] (1900–1991). | |||
Han trakk på dette tidspunktet også inn [[Universitetet i Oslo]] som medeier i Freia ved å avstå en betydelig del av sine egne aksjer til fordel for ernæringsforskning. | |||
I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten. | |||
=== Verv === | |||
Blant hans verv i næringslivet var som varamedlem av [[Norges Bank]]s direksjon 1911–1915, medlem av Den departementale komité om næringsmidler i 1912, medlem av Statens industriråd, handel- og sjøfartsråd og finansråd 1917–1918. Han var også medlem av [[Kristiania Handelsstands Forening]]s 50-mannsutvalg og medlem av [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]]s hovedstyre. | |||
I 1923 ble Throne Holst satt inn som styreformann i den kriserammede [[Den norske Handelsbank]]. Her opplevde han på nært hold den finansielle katastrofen i norsk næringsliv, og han ble senere et sentralt vitne i [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]] i 1926-27 som handlet om økonomisk støtte til Handelsbanken uten å forelegge saken for Stortinget. | |||
Da verdenskrisen for alvor nådde Norge 1930, var Throne Holst president i Norges Industriforbund. Mens krisen forverret seg, fortsatte han på denne nøkkelposten til 1933. Det han særlig fryktet, var et akutt økonomisk sammenbrudd, og at dette ville kunne bli utnyttet av den revolusjonære minoriteten i [[arbeiderbevegelsen]]. På hans egen fabrikk hardnet motsetningene dramatisk da fagforeningen gjennom en streik i oktober 1930 prøvde å tvinge ledelsen til utelukkende å ansette fagorganiserte arbeidere. | |||
I 1933 ble han formann i Den konsultative nevnd for mellemeuropeiske handelspolitiske spørsmål og i årene 1934 til 1936 medlem av Det handelspolitiske kriseråds arbeidsutvalg. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 53: | Linje 102: | ||
* [https://nbl.snl.no/Johan_Throne_Holst Johan Throne Holst] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Johan_Throne_Holst Johan Throne Holst] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* Einar Hofstad: [http://runeberg.org/merkbio/0421.html HOLST, J(ohan) Throne] i ''Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet?'', side 343–344, Yrkesforlaget, Oslo 1935 | * Einar Hofstad: [http://runeberg.org/merkbio/0421.html HOLST, J(ohan) Throne] i ''Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet?'', side 343–344, Yrkesforlaget, Oslo 1935 | ||
* [[Arnet Olafsen|Olafsen, Arnet]] (red.): «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906» i ''Norske Forfatningslove: Tillæg til norske Forfatningslove'', side 47, Steenske bogtrykkeri og forlag, Kristiania, 1906 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=51}} | |||
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/9693 Oppføring hos Gravferdsetaten] | * [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/9693 Oppføring hos Gravferdsetaten] | ||
* {{hbr1-1|pf01036392102576|Johan Throne Holst}}. | * {{hbr1-1|pf01036392102576|Johan Throne Holst}}. | ||