Skribenter
87 027
redigeringer
→Annet politisk arbeid
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Hamburg == | ==Hamburg == | ||
Etter et par år i farens forretning | Etter et par år i farens forretning var den 19 år gamle Johan Holst i [[Hamburg]] fra september 1887 og fram til jul 1888 hvor han først gikk på en tre måneders handelsskole, og deretter som bokholder hos en petroleumsimportør, i et skipsmeglerfirma og til slutt i et elektroteknikkfirma i byen som var Tysklands dynamiske emigrasjons- og eksporthovedstad. Her merket han seg mottoet som var over inngangsporten til Hamburg-Amerika-linjens store bygning: ''Mein Feld ist die Welt'' («Mitt arbeidsfelt er hele verden»), selve mottoet for byens ærgjerrige ekspansjonstrang. | ||
== Kristiania == | == Kristiania == | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
=== Politisk virke === | === Politisk virke === | ||
Han ble i 1904 valgt inn i bystyret i Kristiania for [[Venstre]], og satt her fram til 1910 | ==== Kristiania bystyre 1904–1910 ==== | ||
Han ble i 1904 valgt inn i bystyret i Kristiania for [[Venstre]], og satt her fram til 1910. Her kunne han på faglig grunnlag hevde seg i budsjettdebattene, da regnskapssystemene, utarbeidet av [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] (1818–1889) var for kompliserte for det legmannsskjønn som de øvrige representantene var henvist til. | |||
Han var han en talsmann for en streng sparelinje, særlig overfor faste poster som kommunale lønninger. Han var særlig opptatt at kommunen ikke måtte sette seg i gjeld for å dekke de ordinære utgiftene, og ville styre kommunen på samme forsiktige måte som han styrte Freia. | |||
Imidlertid var han ekspansiv på noen, framtidsrettede områder, som å utvikle hovedstadens offentlige kommunikasjoner. Han gikk også inn for store bevilgninger til arbeidet med [[Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. | |||
Rundt 1930 ble han knyttet til nye politiske aktører som [[Vidkun Quisling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og [[Herman Harris Aall]] og inkluderte disse i sin omgangskrets. Holst deltok i såkalte «herremiddager» frem til 1932 og deltok i utformingen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]], men meldte seg ikke inn i etterfølgeren [[Nasjonal Samling]]. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' den 21. september 1933. | ==== Stortinget 1909–1912 ==== | ||
Han ble i [[Stortingsvalget 1909]] valgt inn på [[Stortinget]] for [[Frisinnede Venstre]] som han hadde vært med på å starte og på en fellesliste med [[Høyre|Høire]]. Han hadde selv protestert overfor partiledelsen å skulle bli nominert, men fikk beskjed om at det var en plikt for ham med sin bakgrunn og kunnskaper, og ble enstemmig nominert for valgkretsen Kristianias 4. krets, [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Hammersborg krets bestod av [[Johanneskirken (Oslo)|Johannes menighet]], [[Akershus festning]], [[Oslo domkirke|Vår Frelsers menighet]], [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob menighet]] og deler av [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighets menighet]]. | |||
Han satt på Stortinget i denne valgperioden som var fram til 1912. Valget hadde ført til dannelsen av [[Wollert Konows regjering]] og Throne Holst var en del av Stortingets flertall bak denne og var i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité og [[Lagtinget]], men hadde flere permisjoner da arbeidspresset i forhold til Freia var for stort da fabrikken var midt inne i en sterk ekspansjon. | |||
Han følte seg, også i Frisinnede Venstres gruppemøter, som en outsider i forhold til taktikkeri og andre hensyn enn hva han var vant til. Han var mer saks- og løsningsorientert, og fant seg derfor ikke særlig godt til rette. På Stortinget tok han blant annet til orde for en offentlig utredning om statens muligheter til å styre kommunenes låneopptak. Også tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter. Som næringspolitiker var han engasjert i finans- toll- og samferdselspolitikk, men engasjerte seg også i universitets- og kulturpolitikk. | |||
==== Amerikakommisjonen 1917 ==== | |||
{{thumb|Amerikakommisjonen 1917.jpg|Forhandlingsdelegasjonen ved ankomst til USA. Første rekke, fra venstre: grosserer [[Johan Elias Wilhelm Baumann (1869–1929)|Johan Baumann]], delegasjonsleder [[Fridtjof Nansen]], [[Amund Sigfred Utne (1873–1957)|Amund Sigfred Utne]] og Throne Holst. Bak, fra venstre: handelsattaché og delegasjonens sekretær [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]], fabrikkeier [[Christian Borgen (1879–1950)|Christian Borgen]], skipsreder [[Torjer Meling (1874–1958)|Torjer Meling]] og [[Christopher Vogt]].|Bain News Service/Library of Congress|1917}} | |||
Forsyningssituasjonen var vanskelig under [[første verdenskrig]] og forverret seg ytterligere da USA kom med i krigen i april 1917, noe som medførte at Norge ikke uten videre fikk kjøpe det kornet som landet var helt avhengig av. Regjeringen satte da ned en forhandlingskommisjon ledet av [[Fridtjof Nansen]] 27. juli 1917 hvor også Throne Holst var med. Han følte imidlertid etter en stund at han ikke hadde nok å bidra med, og da forhandlingene kjørte seg fast fikk han reise hjem i oktober. | |||
Forhandlingene varte helt til april 1918, og siden regjeringen ikke klarte å gi klare instruksjoner, endte det med at Nansen skrev under på egenhånd 30- april. Avtalen viste seg å være god for Norge. | |||
==== Annet politisk arbeid ==== | |||
Den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter gjorde ham engstelig og i beredskap, og han sluttet seg til den lukkede anti-kommunistiske gruppen ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]'' som eksisterte fra 1923 og var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og [[Bondepartiet]] gjennom økonomisk støtte. | |||
Rundt 1930 ble han knyttet til nye politiske aktører som [[Vidkun Quisling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og [[Herman Harris Aall]] og inkluderte disse i sin omgangskrets. Holst deltok i såkalte «herremiddager» frem til 1932 og deltok i utformingen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]] i mars 1931, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren [[Nasjonal Samling]]. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' den 21. september 1933. | |||
Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av [[Ragnar Frisch]] og for planene om en norsk samfunnsforskning. Han var på linje med [[Sigurd Ibsen]] og gikk for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme, i form av en «opplyst og reformert kapitalisme», et program han drøftet med unge intellektuelle som [[Arvid Brodersen]] (1904–1996), [[Halfdan Olaus Christophersen|H. O. Christophersen]] (1902–1980) og [[Johan Herman Vogt (1900–1991)|Johan Herman Vogt]] (1900–1991). | Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av [[Ragnar Frisch]] og for planene om en norsk samfunnsforskning. Han var på linje med [[Sigurd Ibsen]] og gikk for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme, i form av en «opplyst og reformert kapitalisme», et program han drøftet med unge intellektuelle som [[Arvid Brodersen]] (1904–1996), [[Halfdan Olaus Christophersen|H. O. Christophersen]] (1902–1980) og [[Johan Herman Vogt (1900–1991)|Johan Herman Vogt]] (1900–1991). | ||
Han trakk på dette tidspunktet også inn [[Universitetet i Oslo]] som medeier i Freia ved å avstå en betydelig del av sine egne aksjer til fordel for ernæringsforskning. | |||
I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten. | I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten. | ||