Johan Ulrik Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

I forsøket på å skape den nye og sterke fylkeskommunen samarbeidet kommunalministeren nært med [[Knut M. Nordanger]], som statsviteren Yngve Flo betegner som «Arbeiderpartiets fremste kommuneideolog». Sammen utarbeidet de en idéskisse som fikk betegnelsen «Lex Ulrik», der nesten alle ambisjonene var integrert, altså direkte skattlegging, egen fylkeskommunal administrasjon, egne valg til fylkesting og byene inn i fylkeskommunen. Etter at forslaget ble kjent i 1954, vokste det fram en kraftig opposisjon. Fylkesmann Nikolai Schei sto sentralt i motstanden. Hans viktigste argument var at visjonen om en sterk fylkeskommune, ville komme i veien for kommuneinndelingskomiteens arbeid med å skape sterke kommuner. Det ville ikke være mulig å argumentere for å slå sammen kommuner, mange ganger mot innbyggernes vilje, hvis en samtidig skapte et nytt, sterkt demokratisk organ innenfor fylket. Kommuneinndelingskomiteen ville miste legitimitet, hevdet Schei.