Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Referanser
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Onlyinclude, sitat, korrektur) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanser) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Johan Ulrik Olsen]]''', f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]], kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og arbeidsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for departementet gjennom tre regjeringer fram til 1958. Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt. Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse arbeidskonflikter, som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister. Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.</onlyinclude> Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn Olsens år i rikspolitikken: | <onlyinclude>'''[[Johan Ulrik Olsen]]''', f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]], kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og arbeidsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for departementet gjennom tre regjeringer fram til 1958. Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt. Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse arbeidskonflikter, som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister. Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.</onlyinclude> Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn Olsens år i rikspolitikken: | ||
{{sitat|Politisk har vi for vår del vært særlig uenig med ham når det gjelder boligbyggingen og hans måte å løse arbeidskonflikter på, og vi har angrepet ham kraftig. Det forhindrer ikke at vi også har måttet beundre hans irriterende måte å få sine synspunkter igjennom på, og hvordan han ved rundhet og lirking har greid å få enstemmighet om de mest omstridte saker. Hans innsats som formann i Stortingets kommunalkomité er blitt legendarisk i så henseende. Det samme gjelder hans evne til å la være å svare når det ikke har passet ham.}} | {{sitat|Politisk har vi for vår del vært særlig uenig med ham når det gjelder boligbyggingen og hans måte å løse arbeidskonflikter på, og vi har angrepet ham kraftig. Det forhindrer ikke at vi også har måttet beundre hans irriterende måte å få sine synspunkter igjennom på, og hvordan han ved rundhet og lirking har greid å få enstemmighet om de mest omstridte saker. Hans innsats som formann i Stortingets kommunalkomité er blitt legendarisk i så henseende. Det samme gjelder hans evne til å la være å svare når det ikke har passet ham.<ref>''Dagbladet'', 1. august 1960</ref>}} | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. Men Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte Einar Gerhardsen å satse på Ulrik Olsen. Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han satt også under Torps regjering fra 1951 til 1955, og ble også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955. Den 1. september 1958 fratrådte han stillingen. I 1963 døde Olsen, 78 år gammel. I en nekrolog skrev [[Trygve Bratteli]] en oppsummerende karakteristikk av Ulrik Olsens særpregede politiske stil: | Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. Men Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte Einar Gerhardsen å satse på Ulrik Olsen. Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han satt også under Torps regjering fra 1951 til 1955, og ble også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955. Den 1. september 1958 fratrådte han stillingen. I 1963 døde Olsen, 78 år gammel. I en nekrolog skrev [[Trygve Bratteli]] en oppsummerende karakteristikk av Ulrik Olsens særpregede politiske stil: | ||
{{sitat|…Kontoret var aldri hans ideelle arbeidsplass. I sin store form var når han – utstyrt med de nødvendige fullmakter som han ofte tolket særdeles liberalt – pakket sin koffert og reiste omkring og ordnet saker og ting.}} | {{sitat|…Kontoret var aldri hans ideelle arbeidsplass. I sin store form var når han – utstyrt med de nødvendige fullmakter som han ofte tolket særdeles liberalt – pakket sin koffert og reiste omkring og ordnet saker og ting.<ref>''Firdaposten'', 11. mars 1963</ref>}} | ||
Referanser: | |||
<references/> | |||