Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Johan Ulrik Olsen, 1953.jpg|Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.|Monge}} | |||
'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude> Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt. Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister. Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude> </onlyinclude> Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn på Olsens år i rikspolitikken: | |||
{{sitat|Politisk har vi for vår del vært særlig uenig med ham når det gjelder boligbyggingen og hans måte å løse arbeidskonflikter på, og vi har angrepet ham kraftig. Det forhindrer ikke at vi også har måttet beundre hans irriterende måte å få sine synspunkter igjennom på, og hvordan han ved rundhet og lirking har greid å få enstemmighet om de mest omstridte saker. Hans innsats som formann i Stortingets kommunalkomité er blitt legendarisk i så henseende. Det samme gjelder hans evne til å la være å svare når det ikke har passet ham.<ref>''Dagbladet'', 1. august 1960</ref>}} | {{sitat|Politisk har vi for vår del vært særlig uenig med ham når det gjelder boligbyggingen og hans måte å løse arbeidskonflikter på, og vi har angrepet ham kraftig. Det forhindrer ikke at vi også har måttet beundre hans irriterende måte å få sine synspunkter igjennom på, og hvordan han ved rundhet og lirking har greid å få enstemmighet om de mest omstridte saker. Hans innsats som formann i Stortingets kommunalkomité er blitt legendarisk i så henseende. Det samme gjelder hans evne til å la være å svare når det ikke har passet ham.<ref>''Dagbladet'', 1. august 1960</ref>}} | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
== Okkupasjonstiden - motstandsarbeid == | == Okkupasjonstiden - motstandsarbeid == | ||
[[Bilde:Kong Haakon og Ulrik Olsen i1945.jpg|thumb|Ordfører Johan Ulrik Olsen og Kong Haakon paraderer gata i Kristiansund etter frigjøringen i 1945. (Foto: Jan Engvig)]]Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. Noen av fortellingene har nærmest karakter av vandrehistorier, slik som denne dialogen, som angivelig fant sted da Olsen ble kommandert av en tysk offiser til å ledsage seg gjennom ruinene av byen: | [[Bilde:Kong Haakon og Ulrik Olsen i1945.jpg|thumb|Ordfører Johan Ulrik Olsen og Kong Haakon paraderer gata i Kristiansund etter frigjøringen i 1945. (Foto: Jan Engvig)]] | ||
<onlyinclude>Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. </noinclude> Noen av fortellingene har nærmest karakter av vandrehistorier, slik som denne dialogen, som angivelig fant sted da Olsen ble kommandert av en tysk offiser til å ledsage seg gjennom ruinene av byen: | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||