Johan Ulrik Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{sitat|Politisk har vi for vår del vært særlig uenig med ham når det gjelder boligbyggingen og hans måte å løse arbeidskonflikter på, og vi har angrepet ham kraftig. Det forhindrer ikke at vi også har måttet beundre hans irriterende måte å få sine synspunkter igjennom på, og hvordan han ved rundhet og lirking har greid å få enstemmighet om de mest omstridte saker. Hans innsats som formann i Stortingets kommunalkomité er blitt legendarisk i så henseende. Det samme gjelder hans evne til å la være å svare når det ikke har passet ham.<ref>''Dagbladet'', 1. august 1960</ref>}}<br />

== Oppvekst og kommunalpolitisk virke ==

Olsen opparbeidet seg i løpet av noen år en sterk posisjon i den lokale arbeiderbevegelsen, og i [[1913]] ble han første gang valgt inn i bystyret i Kristiansund. Dette ble begynnelsen på en meget lang kommunalpolitisk karriere, som først sluttet i [[1951]]. Ulrik Olsen ble medlem av byens formannskap allerede i 1916 og satt sammenhengende i formannskapet til 1951. Fra [[1934]] til [[1940]], og deretter fra 1945 til 1947 var han også byens ordfører. Olsen engasjerte seg særlig på det skolepolitiske område i lokalpolitikken, og han var medlem av skolestyret fra [[1920]] til [[1933]], og styrets formann mellom [[1928]] og 1933. Videre hadde han en lang rekke andre administrative verv på lokalplanet. Fra 1911 til 1918 var Olsen styreformann i [[Kirkelandets Husholdningsforening]]. Med unntak av krigsårene var han styreformann i lokal- og regionalavisa [[Tidens Krav]] helt fra 1913 til 1947. Fra 1919 var han styremedlem i [[Sundbåtene]]. Ulrik Olsen engasjerte seg også i samvirkebevegelsen: Han var styremedlem i [[Coop NKL|Norges kooperative landsforening]] fra 1917 til 1918 og styremedlem i NKLs distriktsavdeling fra 1920 til 1922.  

== Mellom politikk og næringsliv ==

Både i kraft av sitt politiske engasjement og sin betydelige forretningsvirksomhet hadde han på denne tiden opparbeidet seg en sterk, men også ambivalent posisjon i byen. Ulrik Olsen var sosialist, men også en av byens fremste kapitaleiere. Han var Arbeiderpartiets og arbeiderbevegelsens selvskrevne lederskikkelse, men også en betydelig næringslivsmann og en representant for viktige kapitalinteresser. De mange rollene gjorde ham omstridt, også etter at han ble byens ordfører i [[1935]]. Allerede året før ble han valgt inn på Stortinget, der han nettopp arbeidet mest konsentrert med å etablere en gjeldsordning for kommunene. Olsen engasjerte seg også i en mer langsiktig politisk linje med sikte på å utvikle en skatteutjamningspolitikk som kunne bidra til å minske forskjellene mellom rike og fattige kommuner.

== Okkupasjonstiden - motstandsarbeid ==

Ulrik Olsen engasjerte seg aktivt i motstandskampen. I januar 1944 ble han arrestert sammen med en del stortingskolleger og plassert på [[Vollan]] i [[Trondheim]]. Han slapp ut etter et par måneder, men ble arrestert igjen i september [[1944]] og satt på [[Falstad fangeleir|Falstad]] til kapitulasjonen.<ref>Wilhelm Haffner: ''Stortinget 1946-1949'', Johan Grundt Tanum, Oslo 1946: s. 50.</ref>

== Etter krigen: Kommunalminister ==