Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Justerte onlyinclude
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
(Justerte onlyinclude) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude> | '''[[Johan Ulrik Olsen]]''' (f. 2. august [[1885]] i [[Hitra]], d. 4. oktober 1963 i [[Kristiansund]]), kjøpmann og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]] på Stortinget fra [[1934]] til [[1961]]. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i [[1948]], og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.<noinclude><ref>Nordby, Trond (red.): ''Storting og regjering 1945-1985. Biografier'', 1985: s. 565-566. Ifølge Nordby var de offisielle navnene på departementene Olsen var sjef for: Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1948-1951), Kommunal- og miljøverndepartementet (1951-1955) og Kommunal- og miljøverndepartementet (1955-1958).</ref></noinclude> | ||
Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt. Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude | Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av [[Nord-Norge]] og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter [[annen verdenskrig]]. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.</onlyinclude> Særlig kom dette til uttrykk, hevdet mange, i hans måte å løse en rekke problematiske arbeidskonflikter som kunne havne på hans bord i egenskap av arbeidsminister.<ref>Trond Nordby forteller (med utgangspunkt i Jern og Metalls formann Josef Larson) at Rikslønnsnemndas formann, Einar Sunde, angivelig «var i lommen på kommunalministeren» i den forstand at Sunde fulgte opp Olsens råd på en meget lojal måte. Larson skal ha uttalt følgende til Ulrik Olsen om maktforholdet mellom ministeren og lønnsnemndas formann: «Sunde avgjør ingen ting uten at han lukter på deg. Og hvis du hoster i riktig retning, så er saken i orden.» Gjengitt etter: Nordby, Trond: ''Korporatisme på norsk 1920-1990'', Universitetsforlaget 1994: s. 125. </ref> Denne uortodokse stilen og taktiske dyktigheten gjorde at han i pressekretser fikk tilnavnet «Lurik», et navn som fanget inn noe av tvetydigheten i Olsens omdømme i årene som statsråd.<noinclude><ref>''Verdens Gang'', 30. august 1958.</ref></noinclude> | ||
Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn på Olsens år i rikspolitikken: | Etter at Ulrik Olsen gikk av som statsråd, vendte han tilbake til Stortinget, der han tok plass i samferdselskomiteen. Olsen var Stortingets eldste representant, og da han rundet 75 år i [[1960]] oppsummerte [[Dagbladet]] på denne måten sitt syn på Olsens år i rikspolitikken: | ||