Johan Ulrik Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Intern lenke
(Utfyllende opplysninger)
(Intern lenke)
Linje 25: Linje 25:
== Etter krigen: Kommunalminister ==
== Etter krigen: Kommunalminister ==
Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. Men Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte [[Einar Gerhardsen]] å satse på Ulrik Olsen.<ref>http://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Olsen</ref> Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han satt også under Torps regjering fra 1951 til 1955, og ble også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955.
Fra [[1945]] til 1948 var Ulrik Olsen formann i Stortingets kommunalkomité. Han var også saksordfører da Stortinget behandlet spørsmålet om opprettelse av et Kommunal- og arbeidsdepartement. Men Olsen var visstnok ikke tiltenkt stillingen som statsråd, men da han ga uttrykk for at han kunne tenke seg statsrådsposten, valgte [[Einar Gerhardsen]] å satse på Ulrik Olsen.<ref>http://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Olsen</ref> Olsen ble utnevnt til statsråd den 20. desember 1948 under Gerhardsens annen regjering. Han satt også under Torps regjering fra 1951 til 1955, og ble også en periode medlem av Gerhardsens tredje regjering fra 22. januar 1955.


=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===
=== En linje i statsrådstiden: Opprustning av fylkeskommunen – striden med Nikolai Schei ===
Et av de viktigste politikkområdene som Johan Ulrik Olsen fikk lagt til sitt departement, var arbeidet med en reform av kommuneinndelingen i Norge. Dette arbeidet sorterte under den såkalte Kommuneinndelingskomiteen av 1946, som var ledet av fylkesmann i Sogn og Fjordane Nikolai Andreas Schei (1901-1985). Mellom Olsen og Schei oppsto etter hvert et ganske betydelig spenningsforhold. Den faglige bakgrunnen for spenningen var forskjellige syn på fylkeskommunens rolle. Fylkeskommunen hadde historisk sett en svak posisjon i forvaltningen. Den var nærmest et uselvstendig fellesorgan for kommunene i fylket, som sammen spleiset på finansieringen gjennom repartisjon og der det var kommunalt oppnevnte representanter som satt i fylkestinget. Olsen ville skape en sterk fylkeskommune. Fylkeskommunen skulle baseres på direkte valg og direkte skattelegging. En rekke nye og større forvaltningsoppgaver skulle legges til fylkeskommunen, som skulle få en egen administrasjon til å utføre oppgavene. Visjonen var å frigjøre fylkeskommunen institusjonelt sett både fra kommunene og staten.  
Et av de viktigste politikkområdene som Johan Ulrik Olsen fikk lagt til sitt departement, var arbeidet med en reform av kommuneinndelingen i Norge. Dette arbeidet sorterte under den såkalte Kommuneinndelingskomiteen av 1946, som var ledet av fylkesmann i Sogn og Fjordane Nikolai Andreas Schei (1901-1985). Mellom Olsen og Schei oppsto etter hvert et ganske betydelig spenningsforhold. Den faglige bakgrunnen for spenningen var forskjellige syn på fylkeskommunens rolle. Fylkeskommunen hadde historisk sett en svak posisjon i forvaltningen. Den var nærmest et uselvstendig fellesorgan for kommunene i fylket, som sammen spleiset på finansieringen gjennom [[Leksikon:Repartisjon|repartisjon]] og der det var kommunalt oppnevnte representanter som satt i fylkestinget. Olsen ville skape en sterk fylkeskommune. Fylkeskommunen skulle baseres på direkte valg og direkte skattelegging. En rekke nye og større forvaltningsoppgaver skulle legges til fylkeskommunen, som skulle få en egen administrasjon til å utføre oppgavene. Visjonen var å frigjøre fylkeskommunen institusjonelt sett både fra kommunene og staten.  




Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094

redigeringer