Johanna Albrechtsdatter Machum: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Johanna Albrechtsdatter Machum]]''' (ca. 1678-1749) «var nok ingen vanlig bondejente», som [[Trygve Vik]] skriver i sin artikkel i [[Romerike ættehistorielag]]s

Årbok bind 3 hefte 6<ref>[http://www.akershus.kulturnett.no/historie/Lokalhistorie/Romerike/romerike%20arkivalia%20pdf/Romerike%20aarboker/Romerike%20aettehistorielags%20aarbok%20Bind%20III/Hefte%206.pdf ''Romerike historielag.''] Se side 8 pdf og side 345 i boka.</ref> fra [[1961]].

Johanna vokste opp i Halmstad i [[Halland]] med en familie med god økonomi og framtredende stillinger i Halmstadområdet i Sverige. Hun hadde aner tilbake til [[Skottland]] via slektsnavn som Lichtenberg, Guntzov, Grim og Malcom.

Johanna skulle gifte seg med en mann med navn Henrik Barfoth. Johanna var gravid, og Henrik skulle bli far til barnet. Henrik var sønn av Joachim Fredrik Barfoth, sogneprest til Årstad og Asige i Halland i Sverige. Henrik tok sin teologiske eksamen i Lund i 1691, og skulle bli prest som faren.

Johannas far rådmann Albrecht Fredrikson Machum hadde sannsynligvis ingen i motforestillinger til Henriks frieri. Johannas søster Agneta var gift med presten Jonas Westerstrand, og en annen søster Anna Margaretha var gift med landsfiskalen Hugo Weilmann som senere ble adlet i Sverige. At Johanna skulle bli embetsmannsfrue, var helt i tråd med hennes søsteres giftermål. Alt så lyst ut for både Johanna og Henrik.

Men slik skulle det ikke bli. En dag satt Henrik på en kro. Dessverre kom en fiende <ref>[http://www.ole-munk.dk/ ''Ole Munk sin hjemmeside.''] Vedrørene slekten til Heinrich Barfoht.Se på slægtsdatabase Barfoht Henrik.</ref> av Henrik til den samme kro. Etter mange skjellsord og hissig snakk slo Henrik sin fiende hardt i hodet. Så hardt var dette slag at han ikke så dag og har ei siden sett den. Henrik ble så dømt til døden og henrettet ved skyting i Halmstad 3. juli 1697. Om kvelden 2.juli satt Henrik i sitt fangehull og skrev et brev til Johanna som han hadde elsket så meget.  

Han visste at hun gikk med et barn under sitt hjerte. Nå erkjente han for Gud og mennesker at barnet var hans. Brevet ble siden overakt Johanna.  

Dette forandret Johannas liv. Til tross for foreldrenes gode økonomi og stilling ble Johanna forflyttet til [[København]] i Danmark. Johanna kom til Fru Maria Feyga omkring 1698. Maria Feyga var da gift med den  

Danske kommerseråd og høyesterettsassessor Nicolay Arff (død i 1698). Maria trengte tydeligvis en amme og da Johanna jo hadde vært gravid tidligere ble dette hennes jobb hos Maria Feyga. Hvilken skjebne Johannas og Henrichs barn fikk, vet vi ingen ting om.

Etter Nicolay Arffs død flyttet Maria og Johanna til Norge. Maria giftet<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8448&idx_id=8448&uid=ny&idx_side=-234 ''Bragernes, Ministerialbok.''] </ref>  

seg med Major [[Conrad Schlösser]]<ref>[http://www.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/Ovenstad_S1_348-397.pdf ''NST.''] [[Olai Ovenstad]], militærbiografier.Se side 11 pdf eller side 368 boka.</ref>  

på [[Bragernes]] år [[1700]]. Conrad Schlösser var sjef for kompaniet i [[Nes på Romerike|Nes]] på [[Romerike]], og hadde tidligere vært gift med George Elisabeth Reichwein (1662-1699), datter av generalmajor [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]]. Maria, Conrad og Johanna, som nå kanskje var mer selskapsdame for Maria, bosatte seg på [[Haug (Nes)|Haug]] på Nes. Johanna var atter gravid ved ankomsten til Norge. Hvem som var barnets far eller noe om barnet vet vi ingenting om.

På Nes traff Johanna gutten på nabogården [[Åmodt (Nes)|Åmodt]]. [[Korporal]] Lars Knutsen [[Disen(Nes)|Disen]] senere [[Åmodt(Nes)|Åmodt]] og Johanna måtte gifte seg [[1703]] da Johanna nå bar Lars sitt barn.

Johannas forlovere hadde en vanskelig oppgave. Johanna kom til Norge uten papirer og pass, og var dessuten høygravid. Kaveringsmennene bodde på [[Vågstad(Nes)|Vågstad]] på Nes og var to ganger på Haug for å få Major Schlösser til å utstede en attest for Johanna. Men nei, Major Schlösser lot seg ikke «bevege til skriftlighet» som det het på den tid. Major Schlösser fortalte at Johanna hadde tjent som amme for Maria Feyga og kom til henne direkte fra sine foreldre. At hun ikke hadde vært gift tidligere, som kanskje var det viktigste, og at forloverne måtte stole på hans ord. Det var ingen annen løsning at forloverne måtte kavere for Johanna. Forlovere til Johanna og Lars var Lars og Amund Vogstad. Det står i kirkeboken at de fremviste brevet fra Henrich Barfoth av 2/7-1697.

19.juli 1703, deres datter Maria Conrada ble døpt 9.september,<ref>[http://aasvangen.link.no/Kirkebok/Nes%20KB%201700%20-%201709/D%F8pte%201700%20-%201709.pdf ''Raumnes historielag.''] Transkriberte kirkebøker Nes.</ref> og 1. november ble foreldrene viet<ref>[http://aasvangen.link.no/Kirkebok/Nes%20KB%201700%20-%201709/Viede%201700%20-%201709.pdf ''Raumnes historielag.''] Transkriberte kirkebøker Nes.</ref>  

1. forlover var Fru Maria Feyga.

Lars og Johanna flyttet til sin sønn Engel Fridrich Larsen Åmodt på [[Alvim (Kråkstad)|Alvim]] i [[Kråkstad (Akershus)|Kråkstad]]. Lars døde på Alvim [[1740]] 64 år gammel.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7555&idx_id=7555&uid=ny&idx_side=-115 ''Kråkstad, Ministralbok.''] Se okt.19.</ref> Johanna døde [[1749]] på Alvim, 71 år gammel.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7555&idx_id=7555&uid=ny&idx_side=-112 ''Kråkstad, Ministerialbok.''] Se aug.26.</ref>

Johannas liv  fylt av dramatiske hendelser. Det ble rimeligvis en stor forandring for Johanna å flytte fra sin velstående familie i Sverige. I alle fall ser det ut som om Maria Feyga og Conrad Schlösser behandlet henne svært godt. Maria og Conrad må kanskje anses som Johannas adoptivforeldre. At Johannas første ekte barn får navnet Conrada Maria var sannsynligvis ingen tilfeldighet.

Man kan lure på om Johanna hadde noen slags kontakt med sin familie i Sverige. Det burde vært mulig når man tenker på Machumsfamiliens økonomi og deres store kontaktflate i Norge, Danmark og Sverige. Major Conrad Schlösser hadde vel også bra økonomi og gode kontakter, i alle fall i Norge og Danmark. Som [[Trygve Vik]] skriver i sin bok ''Bakenfor gamle dager'' var det kanskje problematisk for en dansk Major å ha en svensk rådmannsdatter i sitt hus på denne tiden.

Conrad Schlösser endte opp som kommandant på [[Fredriksten]] festning fra 8. mai [[1706]] til sin død 25.september [[1709]].

=== Forhistorien. ===

=== Norske kilder. ===

*Trygve Viks bøker og notater. <br /> Noe av teksten bygger på Trygve Viks språklige formuleringer. <br />Hans språkbruk synes passende for å skildre hendelser som skjedde(Bakenfor gamle dager). <br />Teksten er likevel ikke direkte sitater og sitatformen er derfor ikke brukt.  

*[[Kommandanter på Fredriksten festning]].

*[[H.J.Huitfeldt-Kaas]] [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]]s Efterslægt 1902.