Johanna Bugge Berge (1874–1961): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
==Liv og verke==
==Liv og verke==


Johanna Bugge var ein del av kunstnarmiljøet rundt [[Oluf Wold-Torne]], [[Wilhelm Wetlesen]], [[Thorvald Erichsen]], [[Lars Jorde]], [[Halfdan Egedius]] og [[Torleiv Stadskleiv (1865–1946)|Torleiv Stadskleiv]], og ho fekk opplæring av blant anna [[Gerhard Munthe]] I 1894 var ho med på den såkalla [[Vågåsumaren]], og ho reiste også andre sumrar i 1890-påra rundt i [[Telemark]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1898 debuterte ho på [[Haustutstillinga]] med eit figurbilete. Ho var òg med på verdsutstillinga i Paris i 1900 med «Gårdsinteriør», målt i 1899. Dette fekk ho ein ''Mention Honorable'' for.
Johanna Bugge var ein del av kunstnarmiljøet rundt [[Oluf Wold-Torne]], [[Wilhelm Wetlesen]], [[Thorvald Erichsen]], [[Lars Jorde]], [[Halfdan Egedius]] og [[Torleiv Stadskleiv (1865–1946)|Torleiv Stadskleiv]], og ho fekk opplæring av blant anna [[Gerhard Munthe]]. I 1894 var ho med på den såkalla [[Vågåsumaren]], og ho reiste også andre sumrar i 1890-åra rundt i [[Telemark]] og [[Gudbrandsdalen]]. I 1898 debuterte ho på [[Haustutstillinga]] med eit figurbilete. Ho var òg med på verdsutstillinga i Paris i 1900 med «Gårdsinteriør», målt i 1899. Dette fekk ho ein ''Mention Honorable'' for.


Motiva var stort sett henta frå norsk natur, folkeliv og folkekunst. Ho sto òg bak ein del portrett og portrettkopiar. Det var særleg i landskapsmåleriet at ho viste sin eigenart som kunstnar, men ho slutte tidleg med dette. Etter at ho gifta seg gjekk mye av tide med til å hjelpe mannen med hans innsamlingsarbeid av kulturhistorisk materiale. Under reisene deira rundt i landet kopierte ho ofte [[rosemåling]] og anna folkekunst. I 1916 vart ho faglig hjelpar på [[Fylkesmuseet for Telemark og Grenland]] i samband med at Rikard Berge vart fylkeskonservator. Dermed vart det enda mindre tid til kunsten.
Motiva var stort sett henta frå norsk natur, folkeliv og folkekunst. Ho sto òg bak ein del portrett og portrettkopiar. Det var særleg i landskapsmåleriet at ho viste sin eigenart som kunstnar, men ho slutte tidleg med dette. Etter at ho gifta seg gjekk mye av tide med til å hjelpe mannen med hans innsamlingsarbeid av kulturhistorisk materiale. Under reisene deira rundt i landet kopierte ho ofte [[rosemåling]] og anna folkekunst. I 1916 vart ho faglig hjelpar på [[Fylkesmuseet for Telemark og Grenland]] i samband med at Rikard Berge vart fylkeskonservator. Dermed vart det enda mindre tid til kunsten.
Skribenter
10 586

redigeringer