291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Retten ble satt på vårtinget på [[Nedre Husby (Kvæfjord)|Nedre Husby]] den 27. april 1695. Saken hadde blitt etterforska av fogd [[Jørgen Jørgensen Århus]], og hun hadde sittet i arrest hos lensmann [[Anders Jensen Fieresløf]] på Nedre Husby. Av dokumentene går det fram at han fikk tolv riksdaler for kostnadene med å ha de to kvinnene i varetekt fram til saken kom opp. Saken gikk i første omgang fram til 13. juli. Ifølge referatet hadde hun forsvoret Gud, dåpen og kristendommen, og gitt seg hen til djevelen. Til gjengjeld hadde hun fått hjelp av en tjenende demon, som hun kalte Knut. Dette er i tråd med flere andre saker i Nord-Norge, der slike personlige demoner dukker opp. Gjennom trolldomskunster skulle hun ha drept fire personer og skadd andre, samt at hun hadde gjord andre onde handlinger. En konkret sak som kan kobles til henne er et jekteforlis tidlig i 1695, der den tidligere fogden [[Hendrik Riber]] og hans kone omkom. Det ser også ut til at de andre dødsfallene er kobla til ulykker på sjøen. Dette er også typisk for Nord-Norge; trolldommen kobles til været. | Retten ble satt på vårtinget på [[Nedre Husby (Kvæfjord)|Nedre Husby]] den 27. april 1695. Saken hadde blitt etterforska av fogd [[Jørgen Jørgensen Århus]], og hun hadde sittet i arrest hos lensmann [[Anders Jensen Fieresløf]] på Nedre Husby. Av dokumentene går det fram at han fikk tolv riksdaler for kostnadene med å ha de to kvinnene i varetekt fram til saken kom opp. Saken gikk i første omgang fram til 13. juli. Ifølge referatet hadde hun forsvoret Gud, dåpen og kristendommen, og gitt seg hen til djevelen. Til gjengjeld hadde hun fått hjelp av en tjenende demon, som hun kalte Knut. Dette er i tråd med flere andre saker i Nord-Norge, der slike personlige demoner dukker opp. Gjennom trolldomskunster skulle hun ha drept fire personer og skadd andre, samt at hun hadde gjord andre onde handlinger. En konkret sak som kan kobles til henne er et jekteforlis tidlig i 1695, der den tidligere fogden [[Hendrik Riber]] og hans kone omkom. Det ser også ut til at de andre dødsfallene er kobla til ulykker på sjøen. Dette er også typisk for Nord-Norge; trolldommen kobles til været. | ||
Etter at saken var ført ble hun satt i varetekt hos lensmann [[Niels Nielsen Rasch]] | Etter at saken var ført ble hun satt i varetekt hos lensmann [[Niels Nielsen Rasch d.e.]] Det er grunn til å tro at hans datter [[Gjertrud Nielsdatter Rasch]] ble kjent med Johanne mens hun var fengsla på gården [[Vebostad (Kvæfjord)|Vebostad]]. Hun ble senere misjonær på Grønland sammen med sin ektemann [[Hans Egede]]. | ||
Dommen ble ført i pennen av sorenskriver [[Povel Hansen Egede]]. Han hadde med seg de fremste mennene i Kvæfjord som lekdommere. Den endelige dommen falt på høsttinget den 14. november 1695, og lød på at hun skulle kastes levende på bålet. [[Kristoffer Størkersen]], en tidligere gårdsgutt fra [[Harstad]], fikk bøddeloppdraget. Alt tyder på at dommen ble fullbyrda kort tid etter. Trolig skjedde dette på tingstedet Nedre Husby, eller på Vebostad der hun satt fengsla. Saken skulle automatisk sendes til en høyere rettsinstans, men dessverre er det en [[lakune]] i materialet, så vi vet ikke hva som skjedde. Saken kjennes derfor bare fra amtsregnskapet, der det nevnte referatet er gitt for å forsvare kostnadene. | Dommen ble ført i pennen av sorenskriver [[Povel Hansen Egede (1648–1706)|Povel Hansen Egede]], Hans Egedes far og en forretningspartner av Niels Rasch. Han hadde med seg de fremste mennene i Kvæfjord som lekdommere. Den endelige dommen falt på høsttinget den 14. november 1695, og lød på at hun skulle kastes levende på bålet. [[Kristoffer Størkersen]], en tidligere gårdsgutt fra [[Harstad]], fikk bøddeloppdraget. Alt tyder på at dommen ble fullbyrda kort tid etter. Trolig skjedde dette på tingstedet Nedre Husby, eller på Vebostad der hun satt fengsla. Saken skulle automatisk sendes til en høyere rettsinstans, men dessverre er det en [[lakune]] i materialet, så vi vet ikke hva som skjedde. Saken kjennes derfor bare fra amtsregnskapet, der det nevnte referatet er gitt for å forsvare kostnadene. | ||
Den forrige trolldomssaken i Norge skjedde i 1680-åra. I mellomtida, i 1687, hadde [[Christian Vs Norske Lov]] kommet. Johanne Nilsdatter ble dermed ikke bare den siste som ble brent som heks i Norge, men også den eneste som ble dømt etter denne loven. Det må nevnes at hun ikke var den siste som ble brent her i landet; så sent som i 1758 ble en mann ha brent (etter å ha blitt kvalt) for seksuell omgang med dyr. | Den forrige trolldomssaken i Norge skjedde i 1680-åra. I mellomtida, i 1687, hadde [[Christian Vs Norske Lov]] kommet. Johanne Nilsdatter ble dermed ikke bare den siste som ble brent som heks i Norge, men også den eneste som ble dømt etter denne loven. Det må nevnes at hun ikke var den siste som ble brent her i landet; så sent som i 1758 ble en mann ha brent (etter å ha blitt kvalt) for seksuell omgang med dyr. | ||