Johanne Sinding: Forskjell mellom sideversjoner

 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Johanne Sinding.jpg|Johanne Sinding}}
<onlyinclude>{{thumb|Johanne Sinding.jpg|Johanne Sinding}}
'''[[Johanne Sinding]]''' (født 22. april [[1851]] i [[Våler kommune (Østfold)|Våler prestegjeld, Smålenene]], død 29. desember [[1929]] i [[Aker herred|Aker]]) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i [[1901]]. Sinding ble valgt inn på [[Høyre]]s liste. </onlyinclude>
'''[[Johanne Sinding]]''' (født 22. april [[1851]] i [[Våler kommune (Østfold)|Våler prestegjeld, Smålenene]], død 29. desember [[1929]] i [[Aker herred|Aker]]) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i [[1901]], på [[Høyre]]s liste. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Foreldrene var sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Johanne Sinding tok i 1873 eksamen ved [[Nissens skole for voksne]].
Johanne Sinding var datter av sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Hun tok i 1873 eksamen ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole for Voksne]].


Hun ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>
Sinding ble så lærerinne ved [[Falsens pikeskole]] i [[Kristiania]]. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år [[Røsaker og Braand pikeskole]]. Denne skolen og [[Fredrikke og Elise Ryes pikeskole]] ble i 1889 slått sammen til [[Tønsberg kommunale pikeskole]]. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen. <onlyinclude>
 
Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag [[Greveskogen videregående skole]]. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.</onlyinclude>


I løpet av sin karriere som lærer foretok hun også flere utenlandsreiser for å studere språk. Hun reiste også mye etter at hun sluttet som lærer.
I løpet av sin karriere som lærer foretok hun også flere utenlandsreiser for å studere språk. Hun reiste også mye etter at hun sluttet som lærer.
Linje 15: Linje 17:


== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==
== Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv==
{{thumb|Johanne Sinding gravminne Tønsberg.jpg|Johanne Sinding er gravlagt på [[Tønsberg gamle kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg bibliotek]].
Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF). Sinding var også aktiv i [[De høyere Skolers Landslærerinneforening]] og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til [[Tønsberg bibliotek]].


Linje 22: Linje 25:


{{sitat|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}
{{sitat|Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.}}
Gravminnet hennes på [[Tønsberg gamle kirkegård]] er bevart. Tittelen ''Skolebestyrerinde'' er benyttet.


Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.
Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer