Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
John Lyng var sønn av grosserer, kjemiingeniør Markus Sodemann Hartmann Lyng (1872–1938) og Martha Marie («Mimmi») Helberg (1885–1959). Han ble gift i 1932 med | John Lyng var sønn av grosserer, kjemiingeniør Markus Sodemann Hartmann Lyng (1872–1938) og Martha Marie («Mimmi») Helberg (1885–1959). Han ble gift i 1932 med lege Gisela Gerda Margarete Lutz (1907–1941), ekteskapet oppløst i 1940, deretter i 1944 med cand.jur. Liv Godager (1918–1989). Han var far til blant andre advokat og Høyre-politiker [[Jon Lyng]] (1945-2003), og fetter av etnografen [[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]] (1914–2002), hvis mor, [[Alison Lyng]] (1873-1965), var søster av hans far. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Gruveulykken i Kings Bay på Svalbard sommeren 1963 utløste regjerinsgkrise, og 23. august 1963 ble regjeringen Gerhardsen felt av et mistillitsforslag som også fikk [[Sosialistisk Folkeparti]]s støtte. 28. august ble John Lyng utnevnt til statsminister for en regjering med statsråder fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, den første borgerlige regjering på 28 år. Allerede 20. september samme år ble regjeringen Lyng felt, men regjeringsdannelsen hadde vist evne og vilje til borgelig samarbeid. Da den borgerlige siden vant stortingsvalget i 1965 dannet [[Per Borten]] (Sp) regjering med deltakelse fra alle de fire borgerlige partiene. John Lyng overtok som utenriksminister etter [[Halvard Lange]], en posisjon han hadde til han etter eget ønske gikk av i 1970. Han ble etterfulgt av [[Svenn Stray]]. | Gruveulykken i Kings Bay på Svalbard sommeren 1963 utløste regjerinsgkrise, og 23. august 1963 ble regjeringen Gerhardsen felt av et mistillitsforslag som også fikk [[Sosialistisk Folkeparti]]s støtte. 28. august ble John Lyng utnevnt til statsminister for en regjering med statsråder fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, den første borgerlige regjering på 28 år. Allerede 20. september samme år ble regjeringen Lyng felt, men regjeringsdannelsen hadde vist evne og vilje til borgelig samarbeid. Da den borgerlige siden vant stortingsvalget i 1965 dannet [[Per Borten]] (Sp) regjering med deltakelse fra alle de fire borgerlige partiene. John Lyng overtok som utenriksminister etter [[Halvard Lange]], en posisjon han hadde til han etter eget ønske gikk av i 1970. Han ble etterfulgt av [[Svenn Stray]]. | ||
Etter å ha gått av som utenriksminister, skrev Lyng memoarbøker. | Etter å ha gått av som utenriksminister, skrev Lyng memoarbøker. Han rakk å utgi tre bøker før han i 1977 ble rammet av kreft. Et fjerde og siste bind ble fullført av blant andre sønnen Jon Lyng, og ble utgitt etter hans død. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Aftenposten beskrev John Lyngs bortgang på lederplass i sin morgenutgave 19. januar 1978, dagen etter at han døde. Avisen beskrev ham slik (utdrag): | Aftenposten beskrev John Lyngs bortgang på lederplass i sin morgenutgave 19. januar 1978, dagen etter at han døde. Avisen beskrev ham slik (utdrag): | ||
{{sitat|Ved sin visjonære tenkning og sine utpregede lederegenskaper når begivenhetene kalte på ham, bidro han til å forme en utvikling av sentral betydning i et viktig og tidvis meget dramatisk tidsavsnitt i norsk efterkrigspolitikk. Som [[Einar Gerhardsen]] var den selvfølgelige lederskikkelse innen Arbeiderpartiet fra 1945 og helt frem til den borgerlige valgseier i 1965, kom Lyng til å spille en tilsvarende rolle på ikke-sosialistisk side gjennom 1960-årene. Med full rett er Lyng blitt karakterisert som | {{sitat|Ved sin visjonære tenkning og sine utpregede lederegenskaper når begivenhetene kalte på ham, bidro han til å forme en utvikling av sentral betydning i et viktig og tidvis meget dramatisk tidsavsnitt i norsk efterkrigspolitikk. Som [[Einar Gerhardsen]] var den selvfølgelige lederskikkelse innen Arbeiderpartiet fra 1945 og helt frem til den borgerlige valgseier i 1965, kom Lyng til å spille en tilsvarende rolle på ikke-sosialistisk side gjennom 1960-årene. Med full rett er Lyng blitt karakterisert som «det borgerlige samarbeidets far».}} | ||
John Lyng ble bisatt fra [[Haslum krematorium]] i Bærum, der han var bosatt, 25. januar 1978, med kong [[Olav V]] og det offisielle Norge til stede. Seremonien var etter Lyngs ønske likevel enkel, og det ble kun holdt ''en'' minnetale, av [[Helge Seip]]. Lyng er gravlagt på nærliggende [[Haslum kirkegård]] sammen med kona Liv. Ingen titler er benyttet på gravminnet. | John Lyng ble bisatt fra [[Haslum krematorium]] i Bærum, der han var bosatt, 25. januar 1978, med kong [[Olav V]] og det offisielle Norge til stede. Seremonien var etter Lyngs ønske likevel enkel, og det ble kun holdt ''en'' minnetale, av [[Helge Seip]]. Lyng er gravlagt på nærliggende [[Haslum kirkegård]] sammen med kona Liv. Ingen titler er benyttet på gravminnet. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
{{DEFAULTSORT:Lyng,John}} | {{DEFAULTSORT:Lyng,John}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | |||
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]] | |||
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1905]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1978]] | ||
{{bm}} | |||