John Lyng

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 24. apr. 2016 kl. 18:48 av Stigrp (samtale | bidrag) (Om John Lyng)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
John Lyng fotografert under Kings Bay-debatten i Stortinget i 1963.
Foto: Åsgeir Valldal (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.

John Lyng - egentlig Johan Daniel Fürstenberg Lyng - født 22. august 1905 i Trondheim, død 18. januar 1978 i Bærum - var Høyre-politiker, en av de mest betydelige i etterkrigstiden, og en av arkitektene for det borgerlige regjeringssamarbeidet som kom i stand på 1960-tallet. Lyng var statsminister i 1963, og utenriksminister i Borten-regjeringen 1965-1970.

Familie

John Lyng var sønn av grosserer, kjemiingeniør Markus Sodemann Hartmann Lyng (1872–1938) og Martha Marie (“Mimmi”) Helberg (1885–1959). Han ble gift i 1932 med lege Gisela Gerda Margarete Lutz (1907–1941), ekteskapet oppløst i 1940, deretter i 1944 med cand.jur. Liv Godager (1918–1989). Han var fetter av etnografen Thor Heyerdahl (1914–2002), hvis mor, Alison Lyng (1873-1965), var søster av hans far.

Liv og virke

John Lyng vokste opp i Trondheim, hvor han tok examen artium i 1923. Han begynte deretter på jusstudiet i Kristiania, som han fullførte i 1927. I første del av studietiden var han tilknyttet den venstreradikale gruppen Mot Dag, der han fikk oppdrag som skribent og foredragsholder, med Erling Falk og Trond Hegna som veiledere. I 1931 var han i Tyskland og Danmark med stipend for å studere statsrett og forvaltningsrett.

Lyng var dommerfullmektig 1929-1932, og drev deretter egen sakførerforretning i Trondheim fram til 1942. Han ble i 1934 valgt inn i Trondheim bystyre for Frisinnede Venstre, hvor han også ble gruppeleder. I 1936 ble han medlem av partiets landsstyre, men partiet var da på vei mot avvikling. I 1938 meldte John Lyng seg inn i Høyre.

Etter den tyske invasjonen i 1940 ble Lyng involvert i illegalt arbeid. I mars 1943 måtte han flykte til Sverige, der han ble knyttet til det norske rettskontoret. Etterretning om okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge var blant hans viktigste oppgaver. Lyng bygde opp et stort arkiv, og utarbeidet også en strategi for rettsoppgjøret etter krigen. I 1944 ble han sendt til Justisdepartementet i London.

I mai 1945 ble John Lyng utnevnt til konstituert statsadvokat i landssviksaker 1945, en stilling han hadde til 1947. I egenskap av denne stillingen var han aktor i Rinnan-saken, hvor 30 medlemmer av Rinnanbanden var anklaget.

Lyng ble innvalgt på Stortinget i 1945 for kjøpstedene i Trøndelag, og forble innvalgt til 1953. I 1958 ble han innvalgt på Stortinget på nytt, denne gang for Akershus. Han var innvalgt til 1965. Hans mange verv utenfor Stortinget gjorde imidlertid at han hadde en rekke permisjoner. Likeledes gjorde hans ulike politiske verv at han hadde permisjon fra embetet som lagmann i Agder 1951-1964, og som fylkesmann i Oslo og Akershus 1964-1970.

Gruveulykken i Kings Bay på Svalbard sommeren 1963 utløste regjerinsgkrise, og 23. august 1963 ble regjeringen Gerhardsen felt av et mistillitsforslag som også fikk Sosialistisk Folkepartis støtte. 28. august ble John Lyng utnevnt til statsminister for en regjering med statsråder fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, den første borgerlige regjering på 28 år. Allerede 20. september samme år ble regjeringen Lyng felt, men regjeringsdannelsen hadde vist evne og vilje til borgelig samarbeid. Da den borgerlige siden vant stortingsvalget i 1965 dannet Per Borten (Sp) regjering med deltakelse fra alle de fire borgerlige partiene. John Lyng overtok som utenriksminister etter Hallvard Lange, en posisjon han hadde til han etter eget ønske gikk av i 1970.

Etter å ha gått av som utenriksminister, skrev Lyng memoarbøker. Han rakk å utgi tre bøker før han i 1977 ble rammet av kreft. Et fjerde og siste bind ble fullført av blant andre sønnen Jon Lyng, og ble utgitt etter hans død.

Ettermæle

John Lyngs gravminne på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen

Aftenposten beskrev John Lyngs bortgang på lederplass i sin morgenutgave 19. januar 1978, dagen etter at han døde. Avisen beskrev ham slik (utdrag):

Ved sin visjonære tenkning og sine utpregede lederegenskaper når begivenhetene kalte på ham, bidro han til å forme en utvikling av sentral betydning i et viktig og tidvis meget dramatisk tidsavsnitt i norsk efterkrigspolitikk. Som Einar Gerhardsen var den selvfølgelige lederskikkelse innen Arbeiderpartiet fra 1945 og helt frem til den borgerlige valgseier i 1965, kom Lyng til å spille en tilsvarende rolle på ikke-sosialistisk side gjennom 1960-årene. Med full rett er Lyng blitt karakterisert som "det borgerlige samarbeidets far".

John Lyng ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum, der han var bosatt, 25. januar 1978, med kong Olav V og det offisielle Norge til stede. Seremonien var etter Lyngs ønske likevel enkel, og det ble kun holdt en minnetale, av Helge Seip. Han er gravlagt på nærliggende Haslum kirkegård sammen med kona Liv. Ingen titler er benyttet på gravminnet.

Kilder