Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
utbygging av artikkelen
(ny kategori og kilde) |
(utbygging av artikkelen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Johs. Myhren]]''' (født 1915, død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Som pensjonist var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om. | '''[[Johs. Myhren]]''' (født 22/3 1915 i [[Sør-Fron]], død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] på [[Vinstra]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Som pensjonist var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om. | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg. | Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg. | ||
Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]]. | Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]]. | ||
== NS-aktivist | == NS-aktivist == | ||
Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik | |||
l942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab. | |||
NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for "Statsgymnaset for særlig begavet ungdom". Myhren og alle andre lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | |||
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at "i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger." I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år. | |||
== Lektor og rektor == | == Lektor og rektor == | ||
1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde "opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader." Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv | |||
statsrealskole (1952-59). | |||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]] | I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: "Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta." På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig "timane hans i litteratursoge (....) minneverdige". | ||
== Årbokredaktør og NS-vitne == | |||
Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere elvene Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om "Norge under okkupasjonen". Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | |||
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang. I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et "partsinnlegg" fra Myhren. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Aftenposten, 1999: Arnfinn Moland | |||
*[[Aftenposten]], 7. mai 2011: "Johs. Myhren" (minneord av Kristian Hosar). | *[[Aftenposten]], 7. mai 2011: "Johs. Myhren" (minneord av Kristian Hosar). | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon om Landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer.] | ||
*Verdens Gang, ....... | |||
{{DEFAULTSORT:MYHREN, JOHS.}} | {{DEFAULTSORT:MYHREN, JOHS.}} | ||