Forskjell mellom versjoner av «Jomfru Maria»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Jomfru Maria''' (også ''Sankta Maria'', ''St. Maria'', ''Guds Mor'', ''Vår Frue'' og andre navneformer og tilnavn) er ifølge [[Bibelen]] Jesu mor. I [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[kristendom]] regnes hun som den fremste av alle [[helgen]]er, og har en helt særegen plass i fromhetslivet. I andre kirkesamfunn, som ikke ærer helgener, er det ofte allikevel en spesiell oppmerksomhet omkring Maria. Ettersom kirken i Norge var katolsk fram til [[reformasjonen]] i [[1537]] betyr dette at det var en betydelig Mariafromhet her til lands i flere hundre år, noe som har satt spor f.eks. i [[primstav]]en og i gamle tradisjoner. Hennes fremtredende plass er også merkbar i eldre kirkekunst, der hun er et av de vanligste motivene.
+
{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Mariastatue med lysbord.JPG|Mariastatue med lysbord i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke i Oslo]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
 +
'''[[Jomfru Maria]]''' (også ''Sankta Maria'', ''St. Maria'', ''Guds Mor'', ''Vår Frue'' og andre navneformer og tilnavn) er ifølge [[Bibelen]] Jesu mor. I [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[kristendom]] regnes hun som den fremste av alle [[helgen]]er, og har en helt særegen plass i fromhetslivet. I andre kirkesamfunn, som ikke ærer helgener, er det ofte allikevel en spesiell oppmerksomhet omkring Maria. Ettersom kirken i Norge var katolsk fram til [[reformasjonen]] i [[1537]] betyr dette at det var en betydelig Mariafromhet her til lands i flere hundre år, noe som har satt spor f.eks. i [[primstav]]en og i gamle tradisjoner. Hennes fremtredende plass er også merkbar i eldre kirkekunst, der hun er et av de vanligste motivene.
  
 
I [[middelalderen]] var en rekke [[kloster|klostre]] og [[kirke]]r viet til Maria, også i vår tid har nye katolske kirker blitt viet til Jomfru Maria:
 
I [[middelalderen]] var en rekke [[kloster|klostre]] og [[kirke]]r viet til Maria, også i vår tid har nye katolske kirker blitt viet til Jomfru Maria:
 
* [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på Stabekk fra 1960
 
* [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på Stabekk fra 1960
 
* [[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]] i Lillehammer fra 1970
 
* [[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]] i Lillehammer fra 1970
 +
* [[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]] i Askim fra 1992
  
 
Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes:
 
Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes:

Nåværende revisjon fra 1. jun. 2019 kl. 17:29

Mariastatue med lysbord i St. Olav domkirke i Oslo
Foto: Chris Nyborg (2013).

Jomfru Maria (også Sankta Maria, St. Maria, Guds Mor, Vår Frue og andre navneformer og tilnavn) er ifølge Bibelen Jesu mor. I katolsk og ortodoks kristendom regnes hun som den fremste av alle helgener, og har en helt særegen plass i fromhetslivet. I andre kirkesamfunn, som ikke ærer helgener, er det ofte allikevel en spesiell oppmerksomhet omkring Maria. Ettersom kirken i Norge var katolsk fram til reformasjonen i 1537 betyr dette at det var en betydelig Mariafromhet her til lands i flere hundre år, noe som har satt spor f.eks. i primstaven og i gamle tradisjoner. Hennes fremtredende plass er også merkbar i eldre kirkekunst, der hun er et av de vanligste motivene.

I middelalderen var en rekke klostre og kirker viet til Maria, også i vår tid har nye katolske kirker blitt viet til Jomfru Maria:

Blant Mariafestene, med deres gamle navn, kan nevnes:

Disse og andre fester, som festen for Guds Mor 1. januar, feires fortsatt i Den katolske kirke.