Jon Larssen (1769–1831): Forskjell mellom sideversjoner

fjerner infoboks, malutfasing
(fjerner infoboks, malutfasing)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks person
'''[[Jon Larssen (1769–1831)|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune|Vefsn]].
| navn          = <center>Jon Larssen</center>
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| fødedag      = ukjent
| fødested      = Almdalen i [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| dåpsdag      = 18. juni 1769
| dåpssted      = [[Dolstad kirke]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| dødsdag      = 4. november 1831
| dødssted      = Brekka i [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| bosted        = Almdalen i [[Vefsn kommune|Vefsn]] (1769&ndash;1807)<br>Brekka i [[Vefsn kommune|Vefsn]] (1807&ndash;1831)
| foreldre      = Lars Jonsen (1739&ndash;1789)<br>Berit Sjursdatter (1741&ndash;1802)
| søsken        = Kristian Larssen (1775&ndash;1854)<br>Sjur Larssen (1777&ndash;før 1789)
| ektefelle    = Marit Olsdatter (1774&ndash;1820), g. 1797<br>Anne Arntsdatter (1794&ndash;1831), g. 1823
| barn          = Marit Jonsdatter (1798&ndash;1883)<br>Marit Jonsdatter (1823&ndash;1912)<br>Lars Jonsen (1830&ndash;1880)<br>[[Arnt Matias Olsen]] (1821&ndash;1900)
| tittel        = [[stortingsmann]]
| yrke          = jordbruker, fisker, båtbygger
| oppkalling    = Jon Larssen (farfar)
}}
 
'''[[Jon Larssen]]''' (1769&ndash;1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune|Vefsn]].


Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.
Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.


Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg|Berg]] og [[Kjøpmann|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]], som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø|Bodø kjøpstad]].
Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg|Berg]] og [[Kjøpmann|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]] av 6. august 1815, som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø|Bodø kjøpstad]].


To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821&ndash;1900) i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902&ndash;1956) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] &ndash; han var også suppleant på Stortinget &ndash; og [[Kåre Vangen]] (1913&ndash;1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands.
To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821&ndash;1900) i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902&ndash;1956) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] &ndash; han var også suppleant på Stortinget &ndash; og [[Kåre Vangen]] (1913&ndash;1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands.
Linje 196: Linje 175:
* Munk, H. og [[Michael Birkeland|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.
* Munk, H. og [[Michael Birkeland|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.
* Pavels, [Claus] et al.: ''Første Deel, indeholdende Forhandlingerne i Juli, August og September Maaneder 1815'', volum av ''Kongeriget Norges første ordentlige Storthings Forhandlinger i Aarene 1815 og 1816'' 1817 og 1818, [Oslo]. Trykt av Jacob Lehmann og Chr. Grøndahl.
* Pavels, [Claus] et al.: ''Første Deel, indeholdende Forhandlingerne i Juli, August og September Maaneder 1815'', volum av ''Kongeriget Norges første ordentlige Storthings Forhandlinger i Aarene 1815 og 1816'' 1817 og 1818, [Oslo]. Trykt av Jacob Lehmann og Chr. Grøndahl.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01065682001974|Jon Larssen}}.


{{DEFAULTSORT:Larssen, Jon}}
{{DEFAULTSORT:Larssen, Jon}}
Linje 206: Linje 189:
[[Kategori:Fødsler i 1769]]
[[Kategori:Fødsler i 1769]]
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
{{bm}}