42
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Forskjellig) |
||
Linje 39: | Linje 39: | ||
* Marit Jonsdatter (1798–1883) | * Marit Jonsdatter (1798–1883) | ||
Som enkemann giftet Jon seg den 29. juni 1823<ref name="Nordenstjerne 26"/> opp med Anne Arntsdatter (1794–1831),<ref name="Nordenstjerne 26"/> som var datter av Arnt Nilssen og Anne Olsdatter på Nedre Bjørnå.<ref name="Nordenstjerne 26"/> De hadde to barn,<ref name="Nordenstjerne 26"/> og i tillegg hadde hun en sønn fra sitt tidligere forhold med [[klokker]] Kristoffer Olsen:<ref name="Nordenstjerne 26"/> | Som enkemann giftet Jon seg den 29. juni 1823<ref name="Nordenstjerne 26"/> opp med Anne Arntsdatter (1794–1831),<ref name="Nordenstjerne 26"/> som var datter av Arnt Nilssen og Anne Olsdatter på Nedre Bjørnå.<ref name="Nordenstjerne 26"/> De hadde to barn,<ref name="Nordenstjerne 26"/> og i tillegg hadde hun en sønn fra sitt tidligere forhold med [[klokker]] Kristoffer Olsen:<ref name="Nordenstjerne 26 utg3"/> | ||
* Marit Jonsdatter (1823– | * Marit Jonsdatter (1823–1911) | ||
* Lars Emaus Jonsen (1830–1880) | * Lars Emaus Jonsen (1830–1880) | ||
* [[Arnt Matias Olsen|Arnt Matias Kristoffersen]] (1821–1900) | * [[Arnt Matias Olsen|Arnt Matias Kristoffersen]] (1821–1900) | ||
Linje 70: | Linje 70: | ||
Før de tok fatt på reisen sørover, ble de kommende stortingsmennene særlig oppfordret til for amtets del å arbeide for 1.) «Skolevæsenets Forbædring, hvortil vi formeener at der ved Kirkegodsets Salg vil kunne tilveiebringes det fornødne Fond»,<ref name="Nordenstjerne 44"/> 2.) «Forbædring i Fiskeriernes Drift og en bedre Orden end den der i seenere Aar har fundet Sted»,<ref name="Nordenstjerne 44"/> 3.) «Kiøbstæds Anlæg i vort Amt»<ref name="Nordenstjerne 44"/> og 4.) «bedre Indretning i Henseende til Medicinal Væsenet, med hvad viidere de maatte finde tienligt til Amtets Vel».<ref name="Nordenstjerne 44"/> | Før de tok fatt på reisen sørover, ble de kommende stortingsmennene særlig oppfordret til for amtets del å arbeide for 1.) «Skolevæsenets Forbædring, hvortil vi formeener at der ved Kirkegodsets Salg vil kunne tilveiebringes det fornødne Fond»,<ref name="Nordenstjerne 44"/> 2.) «Forbædring i Fiskeriernes Drift og en bedre Orden end den der i seenere Aar har fundet Sted»,<ref name="Nordenstjerne 44"/> 3.) «Kiøbstæds Anlæg i vort Amt»<ref name="Nordenstjerne 44"/> og 4.) «bedre Indretning i Henseende til Medicinal Væsenet, med hvad viidere de maatte finde tienligt til Amtets Vel».<ref name="Nordenstjerne 44"/> | ||
Reiseveien var lang; først med skip til [[Namdalen]] i [[Nordre Trondhjems amt]]<ref name="Forsgren 1973 115">Forsgren (1973), p. 115.</ref> og deretter landeveien trolig gjennom [[Østerdalen]] og videre til [[Oslo| | Reiseveien var lang; først med skip til [[Namdalen]] i [[Nordre Trondhjems amt]]<ref name="Forsgren 1973 115">Forsgren (1973), p. 115.</ref> og deretter landeveien trolig gjennom [[Østerdalen]] og videre til [[Oslo|Kristiania]]. Dette er en antatt reisevei, og ingen kan med sikkerhet fastslå hvordan Jon tok seg sørover. | ||
=== Stortingsmann === | === Stortingsmann === | ||
Linje 98: | Linje 98: | ||
Fortellingen finnes i sin helhet i ''[[Vefsn bygdebok|Vefsn Bygdebok]]''. Ludvig Stigen var gjengiver av fortellingen slik denne ble nedtegnet.<ref name="Svare 1973 118"/> Stigen hadde hørt fortellingen av Kristian Jakobsen,<ref name="Svare 1973 118"/> som på sin side var sønnesønn av Kristian Larssen,<ref name="Svare 1973 118"/> det vil si Jons bror. | Fortellingen finnes i sin helhet i ''[[Vefsn bygdebok|Vefsn Bygdebok]]''. Ludvig Stigen var gjengiver av fortellingen slik denne ble nedtegnet.<ref name="Svare 1973 118"/> Stigen hadde hørt fortellingen av Kristian Jakobsen,<ref name="Svare 1973 118"/> som på sin side var sønnesønn av Kristian Larssen,<ref name="Svare 1973 118"/> det vil si Jons bror. | ||
Lokalhistorikere [[Kjell Jacobsen]] og [[Per Smørvik]] avviser denne fortellingen som en folkelig skrøne.<ref name="Smørvik og Jacobsen 2012"/> Dette synet støttes av Jon Larssen-biograf Andreas Martinsen av Nordenstjerne,<ref name="Nordenstjerne 20"/> som likevel mener at fortellingen bygger på virkelige forhold.<ref name="Nordenstjerne 20"/> | Lokalhistorikere [[Kjell Jacobsen]] og [[Per Smørvik]] avviser denne fortellingen som en folkelig skrøne.<ref name="Smørvik og Jacobsen 2012"/> Dette synet støttes av Jon Larssen-biograf Andreas Martinsen av Nordenstjerne,<ref name="Nordenstjerne 20"/> som likevel mener at fortellingen bygger på virkelige forhold.<ref name="Nordenstjerne 20"/> Fortegnelser over Jons eiendeler viser at stortingsmannen hadde sølv ikke bare i, men også utenpå sine klær.<ref name="Nordenstjerne 20"/> Jon hadde blant annet skospenner av sølv,<ref name="Nordenstjerne 20"/> et sølvlommeur<ref name="Nordenstjerne 20"/> og et snushorn med sølvbeslag.<ref name="Nordenstjerne 20"/> Også Jons kone hadde sølv i klærne.<ref name="Nordenstjerne 71"/> Nordenstjerne mener således at fortellingens sølvknapper viser til disse gjenstandene<ref name="Nordenstjerne 20"/> eller – på et mer overordnet trinn – Jons velstand i alminnelighet.<ref name="Nordenstjerne 20"/> Jon hadde god råd og gjorde lite for å skjule dette. | ||
=== I litteratur === | === I litteratur === | ||
Et par kortfattede biografier finnes om Jon Larssen. En av dem inngår i [[Tallak Lindstøl]]s verk ''Biografier'' (1914), mens en annen er forfattet av [[Reidar Svare]] i særbind II (1973) av ''[[Vefsn bygdebok|Vefsn Bygdebok]]''. I artikkelen ''Stortingsmenn fra Vefsn'' (2012) av lokalhistorikere [[Per Smørvik]] og [[Kjell Jacobsen]] omtales Jon. Denne omtalen bygger i det vesentlige på Svares biografi. En samlet og bred fremstilling av Jons liv kom først med lokalhistoriker Andreas Martinsen av Nordenstjernes jubileumsbiografi ''Stortingsmann Jon Larssen'' (2014) | Et par kortfattede biografier finnes om Jon Larssen. En av dem inngår i [[Tallak Lindstøl]]s verk ''Biografier'' (1914), mens en annen er forfattet av [[Reidar Svare]] i særbind II (1973) av ''[[Vefsn bygdebok|Vefsn Bygdebok]]''. I artikkelen ''Stortingsmenn fra Vefsn'' (2012) av lokalhistorikere [[Per Smørvik]] og [[Kjell Jacobsen]] omtales Jon. Denne omtalen bygger i det vesentlige på Svares biografi. En samlet og bred fremstilling av Jons liv kom først med lokalhistoriker Andreas Martinsen av Nordenstjernes jubileumsbiografi ''Stortingsmann Jon Larssen'' (2014). | ||
== Genealogi == | == Genealogi == | ||
Linje 144: | Linje 144: | ||
Anna Jørgine Larsdatter ble gårdbrukerkone på Mosåsen i [[Vefsn]].<ref name="Nordenstjerne 36"/> Da ektemannen Ole Olsen gikk bort, klarte Anna ikke å holde på gårdsbruket, som hun derfor solgte.<ref name="Nordenstjerne 36"/> Hun giftet seg opp med Even Andreassen Aaslid,<ref name="Nordenstjerne 36"/> og sammen med ham hadde hun sønnen [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956),<ref name="Nordenstjerne 36"/> som ble Hattfjelldals ordfører<ref name="Nordenstjerne 36"/> og varamann på [[Stortinget]].<ref name="Nordenstjerne 36"/> | Anna Jørgine Larsdatter ble gårdbrukerkone på Mosåsen i [[Vefsn]].<ref name="Nordenstjerne 36"/> Da ektemannen Ole Olsen gikk bort, klarte Anna ikke å holde på gårdsbruket, som hun derfor solgte.<ref name="Nordenstjerne 36"/> Hun giftet seg opp med Even Andreassen Aaslid,<ref name="Nordenstjerne 36"/> og sammen med ham hadde hun sønnen [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956),<ref name="Nordenstjerne 36"/> som ble Hattfjelldals ordfører<ref name="Nordenstjerne 36"/> og varamann på [[Stortinget]].<ref name="Nordenstjerne 36"/> | ||
Gjennom [[Leksikon:Kognat|kvinneledd]] finnes tallrike etterkommere både i Vefsn og utover landsdelen.<ref name="Nordenstjerne 38"/> En etterkommer av unge Marit Jonsdatter var Carl Strøm (1895–1960),<ref name="Nordenstjerne 38"/> som fra 1917 var urmaker i [[Svolvær]] etter | Gjennom [[Leksikon:Kognat|kvinneledd]] finnes tallrike etterkommere både i Vefsn og utover landsdelen.<ref name="Nordenstjerne 38"/> En etterkommer av unge Marit Jonsdatter var Carl Strøm (1895–1960),<ref name="Nordenstjerne 38"/> som fra 1917 var urmaker i [[Svolvær]] etter onkelen.<ref name="Nordenstjerne 38 utg3"/> Carl Strøms søster Caroline Strøm (1887–1976) utvandret til [[Amerikas forente stater|Statene]].<ref name="Nordenstjerne 38"/> Hun giftet seg med Demetro Boshion fra Makedonia.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Blant deres etterkommere er operasangerinne Helen Boshion.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Også Carl Strøms bror Parelius Strøm (1884–1969) fór over Atlanteren.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Han var gullgraver og ''farmer'' i Kalifornia.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Der finnes også en slektsgren som strekker seg inn i [[Sverige]].<ref name="Nordenstjerne 38"/> Karen Anna Eliasdatter (1898–1992) giftet seg med Eric Axel Ericsson og bosatte seg i [[Stockholm|hovedstaden]] der i landet.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Også gamle Marit Jonsdatter har etterslekt. I denne finnes [[Kåre Vangen]] (1913–1989),<ref name="Nordenstjerne 39"/> som var [[Ordførere i Vefsn|Vefsns ordfører]],<ref name="Nordenstjerne 39"/> og Dagmar Volden (1901–1987),<ref name="Nordenstjerne 39"/> som inngikk ekteskap med kjøpmannssønn Arne Johan Bjørnvold i [[Sandnessjøen]].<ref name="Nordenstjerne 39"/> | ||
=== Kjente etterkommere === | === Kjente etterkommere === | ||
Linje 186: | Linje 186: | ||
<ref name="Nordenstjerne 71">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 71.</ref> | <ref name="Nordenstjerne 71">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 71.</ref> | ||
<ref name="Nordenstjerne 92">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 92.</ref> | <ref name="Nordenstjerne 92">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 92.</ref> | ||
<ref name="Nordenstjerne 26 utg3">Martinsen av Nordenstjerne (2014, 3. utgave), p. 26.</ref> | |||
<ref name="Nordenstjerne 38 utg3">Martinsen av Nordenstjerne (2014, 3. utgave), p. 38.</ref> | |||
<ref name="Nordenstjerne 109ff">Martinsen av Nordenstjerne (2014), pp. 109–110 og 113–116.</ref> | <ref name="Nordenstjerne 109ff">Martinsen av Nordenstjerne (2014), pp. 109–110 og 113–116.</ref> | ||
<ref name="Nordenstjerne 114">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 114.</ref> | <ref name="Nordenstjerne 114">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 114.</ref> |
redigeringer