Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m (→Familie: bytter til mer leksikalsk betegnelse) |
|||
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}} | {{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}} | ||
'''[[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[ | '''[[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Kristiania]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum gård]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]]. | ||
== Familie == | |||
Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans foreldre var [[Erik Møinichen Lie]] og [[Kathrine Elisabeth Dons]], og farfaren var den kjente forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Fra 1905 vokste han opp og bodde på hele livet på familieeiendommen Villa Granskog under [[Bruset (Asker gnr 29)|Bruset]] i den såkalte [[Kunstnerdalen]] på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], i dag [[Otto Valstads vei]] 24 A. Familien flyttet fra [[Paris]] da de mente at det var bedre for den eldste sønnens fysiske fostring å vokse opp i Asker enn i det urbane Paris. | |||
Han hadde den yngre broren Wilhelm Dons Lie (1908–1935) som døde i en tragisk trafikkulykke i [[Asker sentrum]] 19. april 1935, bare 26 år gammel. Han hadde falt ut av bilen i fart, slått hodet mot en stabbestein og døde på stedet. Broren arbeidet på dette tidspunktet i [[Utenriksdepartementet]] og skulle til å tiltre en stilling i Warszawa. | |||
==Før krigen== | ==Før krigen== | ||
Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]]. | |||
Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre politikaptein i Statspolitiet [[Ola Fritzner]]. | |||
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''. | I [[1936]] fulgte han [[Lev Trotskij]] ut av landet. Statspolitiet ble oppløst samme år, og Lie ble leder for utrykningspolitiet i Oslo. I [[1939]] hadde han overvåkingsoppgaver i [[Finnmark]] i forbindelse med [[Vinterkrigen]]. | ||
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''. | |||
==Under okkupasjonen== | ==Under okkupasjonen== | ||
Linje 12: | Linje 21: | ||
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | ||
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i | Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | ||
Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||
Linje 21: | Linje 30: | ||
==Endelikt== | ==Endelikt== | ||
{{thumb|Skallum.jpg| | {{thumb|Skallum 1945.jpg|Fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], Lie og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]]|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]|1945}} | ||
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. | Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. | ||
Linje 27: | Linje 36: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Bernt Rougthvedt: ''Med penn og pistol – en biografi om politiminister Jonas Lie'', Cappelen Damm Oslo 2010, ISBN 978-82-02-27290-6 | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l2.html#lie-jonas|Lie, Jonas}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l2.html#lie-jonas|Lie, Jonas}} | ||
* Jonas Lie: ''[[Over Balkans syv blåner]]'', [[Blix Forlag]], 1942 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015021108098}} | * Jonas Lie: ''[[Over Balkans syv blåner]]'', [[Blix Forlag]], 1942 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015021108098}} |