Jong (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Jong''', gårdsnr. 49 og 50 i vestre Bærum, var en fullgård fra eldre jernalder. Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske ''jórangr''. Første stav...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jong (gård i Bærum)|Jong]]''', gårdsnr. 49 og 50 i vestre Bærum, var en fullgård fra eldre jernalder. Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske ''jórangr''. Første stavelse ''jór'', som betyr hest, og ''angr'', som betyr fjordarm eller vik, altså Hestevika. Landhevningen kan forklare navnet. Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården Aas innunder Tanumåsen. Både Bjørnegård og Kjørbo er skilt ut fra Jong. I 1613 ble Jong delt i Østre og Vestre Jong. Jongsbekken, som rant over Jongsjordene og Bjørnegård og ut i Sandvikselva ved Vaskeberget, var gytebekk for laks og sjøørett. Jong setret på Haugsvollen i Vestmarka. Jong-gårdene var i 1557 av de første navngitte kalkleverandører til Akershus festning.
{{Infoboks gard
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Jong
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Vikingetiden]]
| utskilt      = [[Ås (gård i Bærum)|Ås]]
| sted          = [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 49 og 50
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]er
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Jong (gård i Bærum)|Jong]]''' er i dag to [[matrikkelgård]]er i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnumrene 49 og 50. DEn opprinnelige Jong gård var en [[fullgård]] fra [[eldre jernalder]]. Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske ''jórangr''. Første stavelse ''jór'', som betyr hest, og ''angr'', som betyr fjordarm eller vik, altså Hestevika. Landhevningen kan forklare navnet.  
 
== Historie ==
Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Ås (gård i Bærum)|Aas]] innunder Tanumåsen. Både [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]] og [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] er skilt ut fra Jong. I 1613 ble Jong delt i Østre og Vestre Jong. Jongsbekken, som rant over Jongsjordene og Bjørnegård og ut i [[Sandvikselva]] ved [[Vaskeberget]], var gytebekk for laks og sjøørett. Jong setret på [[Haugsvollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Jong-gårdene var i 1557 av de første navngitte kalkleverandører til Akershus festning.


== Vestre Jong ==
== Vestre Jong ==
Gårdsnr 49, lå i 1625 under Nesøygodset. Fra 1698 har gården hatt flere forskjellige eiere. På Vestre Jong har det vært 3 bondekalkovner. I 1826 hadde gården 110 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kyr og 10 sauer. I 1868 ble Mellom Jong (Grå Jong), tilkjøpt Vestre Jong. I 1939 var Vestre Jong på 593,5 dekar, hvorav 243,5 dekar var jordbruksareal, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 3 hester, 1 okse, 27 kyr og 2 griser. I hagen var det 29 frukttrær og 29 bærbusker. Det ble dyrket 40 dekar hvete, 21,5 havre, 12 dekar poteter, 10 dekar kål, 4 dekar fôrbete og 1 dekar fôrmargkål. Til eget hushold ble det dyrket 2 dekar erter, 0,5 dekar purre, 0,5 dekar selleri og 0,5 dekar persille. [[Bjørnegård skole]] er bygd på Vestre Jong gårds grunn.
Gårdsnr 49, lå i 1625 under [[Nesøygodset]]. Fra 1698 har gården hatt flere forskjellige eiere. På Vestre Jong har det vært 3 [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|bondekalkovner]]. I 1826 hadde gården 110 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kyr og 10 sauer. I 1868 ble Mellom Jong (Grå Jong), tilkjøpt Vestre Jong. I 1939 var Vestre Jong på 593,5 dekar, hvorav 243,5 dekar var jordbruksareal, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 3 hester, 1 okse, 27 kyr og 2 griser. I hagen var det 29 frukttrær og 29 bærbusker. Det ble dyrket 40 dekar hvete, 21,5 havre, 12 dekar poteter, 10 dekar kål, 4 dekar fôrbete og 1 dekar fôrmargkål. Til eget hushold ble det dyrket 2 dekar erter, 0,5 dekar purre, 0,5 dekar selleri og 0,5 dekar persille. [[Bjørnegård skole]] er bygd på Vestre Jong gårds grunn.


== Østre Jong ==
== Østre Jong ==
Gårdsnr 50, var kirkegods tilhørende Oslo domkirke. Den ble bygslet bort helt til 1825. På gården er det en gravhaug og det er funnet en tykknakket flintøks der. Gården har vært mye på salg. I 1826 hadde Østre Jong 115 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 9 kyr og 13 sauer. Østre Jong hadde teinested i Sandvikselva, kalt ''Hvoslevfisket'' etter en av gårdens eiere, apoteker Hvoslef. Teinestedet lå litt nedenfor Jongshølen. På Østre Jong har det vært en bondekalkovn. I 1914 ble den nå restaurerte A/S Slependen Kalkfabrik etablert. Den ble drevet til 1940. Mesteparten av Østre Jong og Mellom Jong er utparsellert til boliger.
Gårdsnr 50, var [[kirkegods]] tilhørende [[Oslo domkirke]]. Den ble bygslet bort helt til 1825. På gården er det en gravhaug og det er funnet en tykknakket flintøks der. Gården har vært mye på salg. I 1826 hadde Østre Jong 115 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 9 kyr og 13 sauer. Østre Jong hadde teinested i Sandvikselva, kalt ''Hvoslevfisket'' etter en av gårdens eiere, apoteker Hvoslef. Teinestedet lå litt nedenfor Jongshølen. På Østre Jong har det vært en bondekalkovn. I 1914 ble den nå restaurerte A/S Slependen Kalkfabrik etablert. Den ble drevet til 1940. Mesteparten av Østre Jong og Mellom Jong er utparsellert til boliger.


== Husmannsplasser under Østre Jong ==
== Husmannsplasser under Østre Jong ==
Skribenter
87 027

redigeringer