Josef Elvebakken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Josef Elvebakken startet på Skiaker skole i 1907. Han ble karakterisert som en lydig elev, som respekterte lærerne. Karakterene var gjennomsnittlige de første årene. I 1913 døde pleiemoren Kristiane, og Josef tok det fryktelig tungt. Skoleinnsatsen ble dårligere, og han kranglet mye med pleiefaren Gudbrand. | Josef Elvebakken startet på Skiaker skole i 1907. Han ble karakterisert som en lydig elev, som respekterte lærerne. Karakterene var gjennomsnittlige de første årene. I 1913 døde pleiemoren Kristiane, og Josef tok det fryktelig tungt. Skoleinnsatsen ble dårligere, og han kranglet mye med pleiefaren Gudbrand. | ||
I 1922 ble Josef Elvebakken dømt til 60 dagers betinget fengsel for tyverier i området rundt Skiaker og Dokka. Det var flere ungdommer med på tyveriene, men Josef ble utpekt som hovedmann. I oktober 1922 sonet han fem dager på brød og vann i Gjøvik fengsel, da han ikke kunne betale et forelegg på 40 kroner for å ha provosert familien Stomlien på nabogarden. Han hadde sendt en ring til ei nabojente, som også var bortplassert tater hos familien. Etter at en av høygaflene på den samme garden i tillegg ble ødelagt fikk han en ekte soningsdom på 60 dagers fengsel. Han sonet også disse dagene i Gjøvik fengsel. | |||
Han ble beskyld for både hærverk og trusler, i tillegg til å ha sagt nei til en del lønnet arbeid etter oppholdet i fengsel, og i 1923 ble det bestemt at Josefs mentale tilregnelighet skulle vurderes. Etter undersøkelser på Presteseter asyl på Reinsvoll i Vestre Toten, ble han i 1924 erklært sinnssyk. | |||
Sideversjonen fra 2. nov. 2016 kl. 14:23
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Josef Elvebakken, eller Josef Olaus Aleksandersen Alting (født 23. mars 1900 i Søndeled, Aust-Agder, død 15. november 1972 på Presteseter, Vestre Toten), var en eneboer og skogsarbeider i Nordre Land.
Josef Elvebakken ble født inn i taterfamilien Alting, som fartet mye rundt på Sørlandet. Faren var Aleksander Rasmussen Alting og mora var Olava Jacobsdatter Olsdatter. Josef ble født som nummer seks i søskenflokken, men barn nummer fire hadde blitt utplassert av fattigvesenet i Risør. Josefs mor døde i barsel høsten 1906, og etterlot seg dermed en 41 år gammel mann og åtte unger i alderen 2 til 18 år.
Josef kom på barnehjem like etter at mora døde. Flere av søsknene ble satt bort av Misjonen, og i 1907 ble også Josef plassert bort til husmennene Kristiane og Gudbrand Elvebakken på Østsinni, nær Dokka. Plassen de bodde på het opprinnelig Helvete, og ble ryddet på slutten av 1700-tallet. Derav kommer kallenavet "Josef Helvete", som han mislikte sterkt.
Josef Elvebakken startet på Skiaker skole i 1907. Han ble karakterisert som en lydig elev, som respekterte lærerne. Karakterene var gjennomsnittlige de første årene. I 1913 døde pleiemoren Kristiane, og Josef tok det fryktelig tungt. Skoleinnsatsen ble dårligere, og han kranglet mye med pleiefaren Gudbrand.
I 1922 ble Josef Elvebakken dømt til 60 dagers betinget fengsel for tyverier i området rundt Skiaker og Dokka. Det var flere ungdommer med på tyveriene, men Josef ble utpekt som hovedmann. I oktober 1922 sonet han fem dager på brød og vann i Gjøvik fengsel, da han ikke kunne betale et forelegg på 40 kroner for å ha provosert familien Stomlien på nabogarden. Han hadde sendt en ring til ei nabojente, som også var bortplassert tater hos familien. Etter at en av høygaflene på den samme garden i tillegg ble ødelagt fikk han en ekte soningsdom på 60 dagers fengsel. Han sonet også disse dagene i Gjøvik fengsel.
Han ble beskyld for både hærverk og trusler, i tillegg til å ha sagt nei til en del lønnet arbeid etter oppholdet i fengsel, og i 1923 ble det bestemt at Josefs mentale tilregnelighet skulle vurderes. Etter undersøkelser på Presteseter asyl på Reinsvoll i Vestre Toten, ble han i 1924 erklært sinnssyk.