Josef Elvebakken: Forskjell mellom sideversjoner

I 1922 ble Josef Elvebakken dømt til 60 dagers betinget fengsel for tyverier i området rundt Skiaker og Dokka. Det var flere ungdommer med på tyveriene, men Josef ble utpekt som hovedmann. I oktober 1922 sonet han fem dager på brød og vann i [[Gjøvik fengsel]], da han ikke kunne betale et forelegg på 40 kroner for å ha provosert familien Stomlien på nabogarden. Han hadde sendt en ring til ei nabojente, som også var bortplassert tater hos familien. Etter at en av høygaflene på den samme garden ble ødelagt fikk han i tillegg en ekte soningsdom på 60 dagers fengsel. Han sonet også disse dagene i Gjøvik fengsel.  

Han ble beskyld for både hærverk og trusler, i tillegg til å ha sagt nei til en del lønnet arbeid etter oppholdet i fengsel, og i 1923 ble det bestemt at Josefs mentale tilregnelighet skulle vurderes. Etter undersøkelser på [[Presteseter asyl]] på [[Reinsvoll]] i Vestre Toten, ble han i 1924 erklært sinnssyk. Han ble innskrevet på [[Reitgjerdet asyl]] i [[Trondheim]] 24. april 1924. I juni samme år ble han innskrevet på Presteseter. Her var han innlagt fram til desember 1927. Fra 1925 var han på lukket avdeling.

Josef reiste tilbake til Nordre Land, og arbeidet en periode ved [[Grangard aldershjem]], der pleiefaren også bodde. Rundt 1930 sluttet han på Grangard og flyttet til skogs. De neste 30 årene holdt han seg i skogen. Han ble skogsarbeider, og vekslet på å bo i små tømmerkoier, et par timers gange fra Østsinni. Han levde i stor grad av det naturen hadde å tilby.  

Selv om Josef Elvebakken var eneboer store deler av sitt liv, hadde han flere venner han kunne besøke eller som gikk på jakt og fiske sammen med ham.  

''«Jeg sitt her og lyer, ensom og rar.

Alt det jeg spør om, får jeg skogsus til svar.

Aldrig i evigheta vil det vel skje,

at et menneske blir vis som et susende tre.»''