Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Litteratur
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler; Terboven und Quisling.jpg|Under et av [[Heinrich Himmler]]s besøk i Norge. Fra venstre i første rad: [[Vidkun Quisling|Quisling]], Himmler, Terboven og [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]]|Möbius}} | <onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler; Terboven und Quisling.jpg|Under et av [[Heinrich Himmler]]s besøk i Norge. Fra venstre i første rad: [[Vidkun Quisling|Quisling]], Himmler, Terboven og [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]]|Möbius}} | ||
'''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født 23. mai [[1898]] i Essen i [[Tyskland]], død [[8. mai]] [[1945]] i [[Asker]]) var ''Reichskommissar'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.</onlyinclude> | '''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født 23. mai [[1898]] i Essen i [[Tyskland]], død [[8. mai]] [[1945]] i [[Asker]]) var ''[[Reichskommissar]]'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.</onlyinclude> | ||
==Før krigen== | ==Før krigen== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Reichskommissar== | ==Reichskommissar== | ||
{{thumb|Terbovens hytte.jpg|Terboven utenfor sommerhytta på Høvik.|[[Bærum bibliotek]]}} | |||
Den [[16. april]] 1940, mindre enn en uke etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], foreslo Göring at Terboven skulle erstatte [[Curt Bräuer]] som øverste sivile myndighet i Norge. Terboven ankom [[Fornebu lufthavn]] den [[21. april]], og ble formelt utnevnt av Hitler den [[24. april]]. Som [[Reichskommissar]] var han direkte underlagt Hitler. Han hadde vidtrekkende fullmakter, som i praksis ga ham diktatorisk makt i Norge. Det var meningen at Terboven skulle vende tilbake til Tyskland så raskt som mulig, bare man fikk på plass en fungerende regjering i Norge. Men [[riksrådsforhandlingene]] gikk ikke etter planen, og da Terboven den [[25. september]] 1940 utnevnte statsråder befalte Hitler ham å bli i Norge ettersom krigssituasjonen krevde mer direkte kontroll. Den [[1. februar]] [[1942]] ble [[Vidkun Quisling]] utnevnt til ministerpresident, men selv da følte ikke Hitler seg trygg på situasjonen i Norge. Terboven beholdt dermed den avgjørende myndighet i Norge. | Den [[16. april]] 1940, mindre enn en uke etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], foreslo Göring at Terboven skulle erstatte [[Curt Bräuer]] som øverste sivile myndighet i Norge. Terboven ankom [[Fornebu lufthavn]] den [[21. april]], og ble formelt utnevnt av Hitler den [[24. april]]. Som [[Reichskommissar]] var han direkte underlagt Hitler. Han hadde vidtrekkende fullmakter, som i praksis ga ham diktatorisk makt i Norge. Det var meningen at Terboven skulle vende tilbake til Tyskland så raskt som mulig, bare man fikk på plass en fungerende regjering i Norge. Men [[riksrådsforhandlingene]] gikk ikke etter planen, og da Terboven den [[25. september]] 1940 utnevnte statsråder befalte Hitler ham å bli i Norge ettersom krigssituasjonen krevde mer direkte kontroll. Den [[1. februar]] [[1942]] ble [[Vidkun Quisling]] utnevnt til ministerpresident, men selv da følte ikke Hitler seg trygg på situasjonen i Norge. Terboven beholdt dermed den avgjørende myndighet i Norge. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Livet i Norge== | ==Livet i Norge== | ||
I juni 1940 tok han bolig på [[Skaugum]] i [[Asker kommune]], og han ble boende der gjennom hele krigen. Hans kontor lå i [[Stortingsbygningen]]. Terboven hadde også en residens i Oslo, i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 4 på Frogner. | I juni 1940 tok han bolig på [[Skaugum]] i [[Asker kommune]], og han ble boende der gjennom hele krigen. Hans kontor lå i [[Stortingsbygningen]]. Terboven hadde også en residens i Oslo, i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 4 på Frogner. I tillegg hadde han en sommerhytte, opppført i heltømmer på [[Høvik (Bærum)|Høvik]], i Platheskogen rundt 200 meter vest for [[Sarbuvollen (Bærum)|Sarbuvollen]], sør for [[Båtstøjordet (vei i Bærum)|Båtstøjordet]] ved [[Holtekilen]]. Denne hadde blitt oppført av en general i [[Luftwaffe]] sommeren 1941, men da han ble overført til Østfronten senere samme år, ble den overtatt av Terboven som brukte denne hyppig. Fundamentene og det støpte badegulvet er fortsatt synlige i bakken. Hytta ble i 1947 kjøpt av [[Helge Ingstad]] som bolig, og han flyttet senere bygningen til [[Vettaliveien]] 24 på [[Vettakollen]] hvor den fortsatt står, påbygget en etasje. | ||
I [[1942]] | I [[1942]] tok den norsk-svenske skuespillerinnen [[Sonja Wigert]] kontakt med Terboven. Hun tilbød seg å fungere som agent for ham, men var i virkeligheten dobbeltagent. Wigert jobbet for svensk etterretning, og etterhvert også for den amerikanske etterretningstjenesten. Hun hadde siden 1941 vært i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og ytterligere en tysk agent i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men på grunn av bakvaskelseshistorier som tyskerne satte ut, ble hun frosset ut og måtte leve resten av sitt liv med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien. | ||
==Endelikt== | ==Endelikt== | ||
[[Bilde:Faksimile Aftenposten mai 1945 Terboven Skaugum.jpg|thumb|Faksimile Aftenposten mai 1945]] | [[Bilde:Faksimile Aftenposten mai 1945 Terboven Skaugum.jpg|thumb|Faksimile Aftenposten mai 1945]] | ||
Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmord var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv | Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmord var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Forside 1945]] | [[Kategori:Forside 1945]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||