Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(avisutklipp om terboven aftenposten 1945) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler; Terboven und Quisling.jpg|Under et av [[Heinrich Himmler]]s besøk i Norge. Fra venstre i første rad: [[Vidkun Quisling|Quisling]], Himmler, Terboven og [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]]|Möbius}} | <onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler; Terboven und Quisling.jpg|Under et av [[Heinrich Himmler]]s besøk i Norge. Fra venstre i første rad: [[Vidkun Quisling|Quisling]], Himmler, Terboven og [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]]|Möbius}} | ||
'''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født [[1898]], død [[8. mai]] [[1945]]) var ''Reichskommissar'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.</onlyinclude> | '''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født [[1898]], død [[8. mai]] [[1945]]) var ''Reichskommissar'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.</onlyinclude> | ||
==Før krigen== | ==Før krigen== | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
==Endelikt== | ==Endelikt== | ||
[[Bilde:Faksimile Aftenposten mai 1945 Terboven Skaugum.jpg|thumb|Faksimile Aftenposten mai 1945]] | |||
Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmord var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i filler i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen. | Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmord var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i filler i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen. | ||