Jostedalsrypa: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Pesta kommer.jpg|Pesta kommer. Av Theodor Kittelsen, teikna 1894-95.}}
'''[[Jostedalsrypa]]''' er ei segn om ei jente som var den einaste overlevande i [[Jostedal|Jostedalen]] etter [[Svartedauden]]. Det er den mest kjende norske segna om Svartedauden, men liknande motiv går att i ei rad segner både frå andre delar av Noreg og andre land.
'''[[Jostedalsrypa]]''' er ei segn om ei jente som var den einaste overlevande i [[Jostedal|Jostedalen]] etter [[Svartedauden]]. Det er den mest kjende norske segna om Svartedauden, men liknande motiv går att i ei rad segner både frå andre delar av Noreg og andre land.


Somme versjonar av segna hevdar at stormannsfamiliar i Sogn flykta opp i Jostedalen for å kome unna pesten. Bygdefolket prøvde å isolere seg fullstendig, og brev ut og inn av bygda vart lagde under ein stein, [[Brevsteinen]]. Pesten kom likevel til dalen, og alle unnateke den vesle jenta døydde. I dei versjonane av segna der det vert sagt kvar ho kjem frå, vert ho heimfesta til garden [[Bjørkehaugen (Jostedalen)|Bjørkehaugen]] i [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølvergrendi]].
Somme versjonar av segna hevdar at stormannsfamiliar i Sogn flykta opp i Jostedalen for å kome unna pesten. Bygdefolket prøvde å isolere seg fullstendig, og brev ut og inn av bygda vart lagde under ein stein, [[Brevsteinen]]. Pesten kom likevel til dalen, og alle unnateke den vesle jenta døydde. I dei versjonane av segna der det vert sagt kvar ho kjem frå, vert ho heimfesta til garden [[Bjørkehaugen (Jostedalen)|Bjørkehaugen]] i [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølvergrendi]].


Då buskapen frå Jostedalen kom til ei grannebygd, ante folket der uråd, og dei drog til Jostedalen for å undersøkje tilhøva. Det varierer med versjonane om folket kom over [[Jostedalsbreen]] frå [[Nordfjord]], frå [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen eller frå fjordbygdene i [[Luster]]. Dei fanga den ville jenta og tok ho med seg.  
Då buskapen frå Jostedalen kom til ei grannebygd, ante folket der uråd, og dei drog til Jostedalen for å undersøkje tilhøva. Det varierer med versjonane om folket kom over [[Jostedalsbreen]] frå [[Nordfjord]], frå [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen eller frå fjordbygdene i [[Luster]]. Dei fanga den ville jenta og tok ho med seg.</onlyinclude>


I somme versjonar enda ho hjå storfolk i Danmark, i andre versjonar på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] i Luster eller i Jostedalen, og ho skal ha vorte stammor til dei gjevaste jostedalsættene. For Jostedalen er segna såleis òg ein viktig opphavsmyte. Alt i ei tysk geografibok av [[Johann Hübner]] frå 1695 vert folk av ”rjupeslekt” i Jostedalen omtala. [[Heiberg-ætta]] frå Sogn hevdar i slektshistoriske arbeid at dei ættar frå Jostedalsrypa.  
I somme versjonar enda ho hjå storfolk i Danmark, i andre versjonar på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] i Luster eller i Jostedalen, og ho skal ha vorte stammor til dei gjevaste jostedalsættene. For Jostedalen er segna såleis òg ein viktig opphavsmyte. Alt i ei tysk geografibok av [[Johann Hübner]] frå 1695 vert folk av ”rjupeslekt” i Jostedalen omtala. [[Heiberg-ætta]] frå Sogn hevdar i slektshistoriske arbeid at dei ættar frå Jostedalsrypa.  
Linje 16: Linje 17:
*[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=10 Nettstaden om Jostedalsrypa] (Jostedal historielag)
*[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=10 Nettstaden om Jostedalsrypa] (Jostedal historielag)


[[Kategori:Sagn]]
[[kategori:eventyr og sagn]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Luster kommune]]
[[Kategori:Pest]]
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer