291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Jugoslavia''' var navnet på tre forskjelllige statsdannelser på Balkan: Kongeriket Jugoslavia (1918–1941), Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia (1945–1992)…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==Forbindelser til Norge== | ==Forbindelser til Norge== | ||
For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. | For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. På krigskirkegården på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] står et nasjonalt monument for de jugoslaviske krigsofrene, og rundt om i landet – ikke minst i [[Nordland]] der mange omkom under arbeidet med [[Blodveien]] og [[Nordlandsbanen]], står det flere minnesmerker. | ||
Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. | Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. | ||