Skribenter
87 027
redigeringer
→Forbindelser til Norge
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vestre gravlund minnesmerke Jugoslavia.JPG|Minnesmerke over jugoslaviske krigsfanger som omkom i Norge under andre verdenskrig, Vestre gravlund i Oslo.|Chris Nyborg|2015}} | |||
'''[[Jugoslavia]]''' var navnet på tre forskjelllige statsdannelser på [[Balkan]]: Kongeriket Jugoslavia (1918–1941), Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia (1945–1992) og til sist forbundet mellom [[Serbia]] og [[Montenegro]], også kjent som rest-Jugoslavia (1992–2006). Det slaviske ordet ''jug'' betyr 'sør', så Jugoslavia betyr 'sørslavia'. Området er nå delt inn i statene [[Serbia]] (med den autonome prosvinsen [[Vojvodina]]), [[Montenegro]], [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Slovenia]], [[Republikken Makedonia]] og [[Kosovo]]. | '''[[Jugoslavia]]''' var navnet på tre forskjelllige statsdannelser på [[Balkan]]: Kongeriket Jugoslavia (1918–1941), Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia (1945–1992) og til sist forbundet mellom [[Serbia]] og [[Montenegro]], også kjent som rest-Jugoslavia (1992–2006). Det slaviske ordet ''jug'' betyr 'sør', så Jugoslavia betyr 'sørslavia'. Området er nå delt inn i statene [[Serbia]] (med den autonome prosvinsen [[Vojvodina]]), [[Montenegro]], [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Slovenia]], [[Republikken Makedonia]] og [[Kosovo]]. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
===Kongeriket Jugoslavia=== | ===Kongeriket Jugoslavia=== | ||
Den 1. desember 1918 ble kongeriket Jugoslavia oppretta, som en konsekvens av [[første verdenskrig]. Det formelle navnet var i starten Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike. Territoriet var også hjem for andre folkegrupper, uten at de ble tilgodesett i navnet på staten. Den 6. januar 1929 ble navnet Jugoslavia innført. | Den 1. desember 1918 ble kongeriket Jugoslavia oppretta, som en konsekvens av [[første verdenskrig]]. Det formelle navnet var i starten Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike. Territoriet var også hjem for andre folkegrupper, uten at de ble tilgodesett i navnet på staten. Den 6. januar 1929 ble navnet Jugoslavia innført. | ||
Kongeriket kollapsa den 6. april 1941 som følge av aksemaktenes invasjon under [[andre verdenskrig]]. Den 17. april 1941 ble det satt inn et okkupasjonsstyre. | Kongeriket kollapsa den 6. april 1941 som følge av aksemaktenes invasjon under [[andre verdenskrig]]. Den 17. april 1941 ble det satt inn et okkupasjonsstyre. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. På krigskirkegården på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] står et nasjonalt monument for de jugoslaviske krigsofrene, og rundt om i landet – ikke minst i [[Nordland]] der mange omkom under arbeidet med [[Blodveien]] og [[Nordlandsbanen]], står det flere minnesmerker. | For mange nordmenn kom det første møtet med jugoslaver under [[andre verdenskrig]]. Nazistene definerte slaverne som en underlegen rase, og mange jugoslaviske krigsfanger ble sendt rundt i de okkuperte områdene som tvangsarbeidere. Mange av dem kom til Norge, totalt vet vi om 4114, hvorav de fleste serbere. Av disse overlevde 1753, altså mindre enn halvparten. Både brutaliteten i fangeleirene, det harde arbeidet, mishandling og en rekke massehenrettelser førte til denne ekstreme dødsraten. På krigskirkegården på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] står et nasjonalt monument for de jugoslaviske krigsofrene, og rundt om i landet – ikke minst i [[Nordland]] der mange omkom under arbeidet med [[Blodveien]] og [[Nordlandsbanen]], står det flere minnesmerker. | ||
Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. | Under borgerkrigen i 1990-åra kom mange av flyktningene til Norge. Et betydelig antall har reist tilbake til sine hjemland etter at det ble fred, men det var også mange som mista alt de eide, og som valgte å bli i andre land. Blant disse er biskop-prelat i [[Tromsø katolske stift]], [[Berislav Grgić]] som ble fordrevet 20. august 1995 til [[Kroatia]] og kom til Norge den 3. januar 1996. | ||
Norge hadde diplomatisk representasjon i hovedstaden Beograd i Serbia. Etter oppløsninga er det oppretta diplomatiske stasjoner i de enkelte statene. [[Jugoslavias ambassade]] holdt til i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105 i [[Oslo]]. Bygningen ble overtatt av [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]]. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||