291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Julie Ouren|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å | <onlyinclude>{{thumb|Julie Ouren faksimile 1937.jpg|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}} | ||
'''[[Julie Ouren|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.</onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 5: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Julie Ouren minnesmerke Ullevålsveien 34.JPG|Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i [[Ullevålsveien]] 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.|Stig Rune Pedersen (2023)}}<onlyinclude> | |||
Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv. | Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv. | ||
Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge. | Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge. | ||
Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. | Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).</onlyinclude> | ||
Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser. | |||
Ouren var i virksomhet som bestyrerinne for stiftelsen til sin død. Henne uavhengige økonomiske situasjon gjorde at hun lot sin lønn tilfalle stiftelsen. | |||
Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1916, og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1925. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
I en omtale av Julie Ouren i Aftenposten 9. november 1937 i anledning hennes bortgang (redaksjonell, usignert) ble hun beskrevet slik (utdrag): | I en omtale av Julie Ouren i Aftenposten 9. november 1937 i anledning hennes bortgang (redaksjonell, usignert) ble hun beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Frøken Julie Ouren, bestyrerinne av Blindemisjonen | {{sitat|Frøken Julie Ouren, bestyrerinne av Blindemisjonen «IL», er avgått ved døden efter nogen tids sygdom, 82 ¾ år gammel. En betydelig personlighet er dermed vandret bort, og de blinde kvinner i vårt land har mistet en av sine beste støtter. Frk. Ouren var utgått fra et velhavende hjem, men hennes interesse gikk allerede fra hennes ungdom i religiøs retning. Dr. Heimbeck satte henne da på den tanke å trykke bibelen for de blinde, og den grep hun ... Hun optok også arbeidet for å lære voksne blinde kvinner et håndverk ... For sitt uopslitelige arbeide for de blinde har hun mottatt St. Olavs orden og fortjenstmedaljen i gull.}} | ||
I Blindemisjonen IL sin 50-årsjubileumsbok fra 1941, redigert av Arne Rambæk, ble Julie Ouren beskrevet slik (utdrag): | I Blindemisjonen IL sin 50-årsjubileumsbok fra 1941, redigert av Arne Rambæk, ble Julie Ouren beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Julie Ouren var en meget viljefast og karaktersterk natur, full av vitalitet og initiativ, parret med en alvorlig livsinnstilling. Det rolige, behagelige liv i familiekretsen passet ikke godt for henne, hun følte trangen til et livskall og en opgave i livet. ... Mesteparten av Blindemissionen ILs historie, er historien om frk. Ourens livsverk. Hennes utrettelige energi og offervilje var det som skapte den institusjon som Blindemissionen er idag.}} | {{sitat|Julie Ouren var en meget viljefast og karaktersterk natur, full av vitalitet og initiativ, parret med en alvorlig livsinnstilling. Det rolige, behagelige liv i familiekretsen passet ikke godt for henne, hun følte trangen til et livskall og en opgave i livet. ... Mesteparten av Blindemissionen ILs historie, er historien om frk. Ourens livsverk. Hennes utrettelige energi og offervilje var det som skapte den institusjon som Blindemissionen er idag.}} | ||
I hagen ved det tidligere hvilehjemmet for blinde i Ullevålsveien 34 i Oslo ble det i 1964 reist et minnesmerke over Julie Ouren i form av en bronsebyste på en bauta, utført av [[Kolbjørn Juel Sørlie]]. Tilsvarende byste ble også reist utenfor det statlige kompetansesenteret for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] i Oslo, som er en fortsettelse av arbeidshjemmet i Eugenies gate 23. | I hagen ved det tidligere hvilehjemmet for blinde i Ullevålsveien 34 i Oslo ble det i 1964 reist et minnesmerke over Julie Ouren i form av en bronsebyste på en bauta, utført av [[Kolbjørn Juel Sørlie]]. Tilsvarende byste ble også reist utenfor det statlige kompetansesenteret for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] i Oslo, som er en fortsettelse av arbeidshjemmet i Eugenies gate 23. | ||
Linje 31: | Linje 33: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Husveg, Arne: Julie Ouren i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2023 fra https://nbl.snl.no/Julie_Ouren ''Merk at artikkelen feilaktig gir Blindemisjonens eiendom i Eugenies gate i Oslo nummeret 32, det riktige skal være 23''. | {{thumb|Julie Ouren gravminne Oslo.JPG|Julie Ouren er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | ||
*Husveg, Arne: Julie Ouren i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2023 fra https://nbl.snl.no/Julie_Ouren ''Merk at artikkelen feilaktig gir Blindemisjonens eiendom i Eugenies gate i Oslo nummeret 32, det riktige skal være 23'' (32 eksisterer ikke). | |||
*''Blindemissionen "IL" gjennom 100 år''. Utg. Missionen. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020508013}}. | *''Blindemissionen "IL" gjennom 100 år''. Utg. Missionen. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015020508013}}. | ||
*''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}. | *''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}. | ||
Linje 42: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1855]] | [[Kategori:Fødsler i 1855]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1937]] | [[Kategori:Dødsfall i 1937]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} |
redigeringer