291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Julie Ouren faksimile 1937.jpg|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}} | <onlyinclude>{{thumb|Julie Ouren faksimile 1937.jpg|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}} | ||
'''[[Julie Ouren|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død. | '''[[Julie Ouren|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Julie Ouren minnesmerke Ullevålsveien 34.JPG|Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i [[Ullevålsveien]] 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | {{thumb|Julie Ouren minnesmerke Ullevålsveien 34.JPG|Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i [[Ullevålsveien]] 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.|Stig Rune Pedersen (2023)}}<onlyinclude> | ||
Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv. | Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv. | ||
Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge. | Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge. | ||
Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. | Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).</onlyinclude> | ||
Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter). | |||
Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser. | Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser. | ||
Linje 51: | Linje 49: | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F1}} |
redigeringer