Jurist

Jurist betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom advokatloven (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.

Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt embetsmannsstaten, og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på Stortinget. Jan Eivind Myhre har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.

I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved Københavns Universitet. Fra 1811 til 1980 var Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/Universitetet i Oslo landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø.

På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som samfunnsøkonomi (sosialøkonomi) som styringsvitenskap, men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.