32
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger. | Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger. | ||
Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger. | Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg til rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger. | ||
I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> | I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> | ||