Just Gjessing: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Just Gjessing Aftenposten 1961.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. januar 1961: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Just Gjessing til professor ved Universitetet i Oslo.}}

'''[[Just Gjessing]]''' (født 13. juli 1926 i Oslo, død 25. oktober 2005) var geograf, blant landets mest innflytelsesrike og vidtfavnende i etterkrigstiden, med en omfattende vitenskapelig produksjon. Han var tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] fra 1950, fra 1961 til 1993 som professor.

Just Gjessing var sønn av  sogneprest Ragnvald Gjessing (1859-1927) og Helga, født Løken (1888-1973), og var gift med Kirsten, født Bønsnæs (f. 1926).

Just Gjessing var russ i Oslo i 1945, og ble student ved Universitetet i Oslo samme år. Han ble cand.real. i 1950, med fysikk og matematikk som bifag og geografi som hovedfag. I 1960 ble han dr. philos.

I 1950 ble Gjessing vitenskapelig assistent ved Geografisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Her ble han amanuensis i 1953, førsteamanuensis i 1958 og professor  fra 1961. Han etterfulgte professor [[Werner Werenskiold]] (1883-1961). Gjessing var dessuten instituttbestyrer ved Geografisk institutt i til sammen i rundt 10 år. Han gikk av med pensjon i 1993.

Gjessing utga publikasjoner innen en rekke felt innen geografifaget, som geomorfologi, landskapsgeografi, naturvern, ressursgeografi, vassdragsressurser, ressursanalyse, ressursevaluering, ressursforvaltning og ressursplanlegging, konsekvensanalyse, miljø- og ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling. Han var også aktiv i vurdering av verneinteresser ved vannkraftutbygging.

Gjessing var forfatter og redaktør av lærebøker i Norges geografi. Han var medlem av Råd for norsk kart- og oppmålingsvirksomhet 1977–1983, og medlem av styringsutvalg for Nasjonalatlas for Norge 1979–1988.