Just Knud Qvigstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}}
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart han dødde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude>
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart han dødde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude>


== Virke ==
== Virke ==
Linje 11: Linje 11:
Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lyktest det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band.
Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lyktest det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band.


Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret frå 1884 til 1934. I 1943 vart [[Qvigstads gullmedalje]] innstifta. Han blir delt ut kvart femte år for fortjenstfulle bidrag til lappeforskinga.  Elles vart han innvelt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i [[1888]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim kommune|Trondhjem]] i [[1894]].
Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret frå 1884 til 1934. I 1943 vart [[Qvigstads gullmedalje]] innstifta. Han blir delt ut kvart femte år for fortjenstfulle bidrag til lappeforskinga.  Elles vart han innvelt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i [[1888]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim kommune|Trondhjem]] i [[1894]]. Han fekk [[Gunnerusmedaljen]] i 1930.


I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter honom.
I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter honom.
Linje 58: Linje 58:
[[Kategori:samiske språk]]
[[Kategori:samiske språk]]
[[Kategori:statsstipendiater]]
[[Kategori:statsstipendiater]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Lyngen kommune]]
[[Kategori:Lyngen kommune]]
[[Kategori:fødsler i 1853]]
[[Kategori:fødsler i 1853]]
Skribenter
10 586

redigeringer

Navigasjonsmeny