291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Jylland''' er ei halvøy som utgjør omkring 2/3 av Danmarks areal. Den sørligste delen av Jylland tilhører Tyskland. Den danske delen har et areal på 29 776 km²...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fredsavtalen etter den første krigen løste ikke det bakenforliggende problemet, og den 1. februar 1864 brøt [[andre slesvigske krig]] ut. Den ble mer kortvarig; allerede den 20. juli 1864 var den over. Danmark var i en vanskelig situasjon, med stor strid omkring novemberforfatningen av 1863, som var vedtatt kort tid før Frederik VII døde. Der var det lagt opp til en endring i styresettet i Danmark og Slesvig, men ikke i [[Holstein]]. Endringa i Slesvig ville føre til at hertugdømmet ble nærmere knytta til Danmark, noe som var i strid med avtalen fra 1852. Det tyske forbund reagerte med å sende styrker til grenseområdet, og i desember 1863 mobiliserte også danskene. Allerede den 2. februar, dagen etter krigsutbruddet, angrep tyske styrker Dannevirke, forsvarslinja mot sør. Den 5. februar beslutta danskene å trekke tilbake alle sine styrker derfra. Dette sjokkerte den danske befolkninga og politikerne, som hadde trodd at forsvarsverkene ved Dannevirke var uinntagelige. I april tok tyskerne Dybbøl etter et voldsomt bombardement og skyttergravskrig. Fredericia var da den eneste befasta byen i området som man kunne utføre en motoffensiv fra. Men den 25. april bestemte byens kommandant at den skulle evakueres. Dermed kunne tyskerne erobre Jylland helt opp til Limfjorden. Den 12. mai ble det inngått våpenhvile, og forhandlingene starta. De lyktes ikke, og nye kamper brøt ut. Den 20. juli ble det så igjen våpenhvile, og den 30. oktober 1864 ble det underskrevet en fredsavtale i Wien. Danmarks grense ble da flytta opp til Kongeåen. Omkring 200 000 dansker bodde da på det som ble tysk område. Denne krigen vakte stort engasjement i Norge, og en rekke nordmenn deltok som frivillige i forsvaret av Jylland. | Fredsavtalen etter den første krigen løste ikke det bakenforliggende problemet, og den 1. februar 1864 brøt [[andre slesvigske krig]] ut. Den ble mer kortvarig; allerede den 20. juli 1864 var den over. Danmark var i en vanskelig situasjon, med stor strid omkring novemberforfatningen av 1863, som var vedtatt kort tid før Frederik VII døde. Der var det lagt opp til en endring i styresettet i Danmark og Slesvig, men ikke i [[Holstein]]. Endringa i Slesvig ville føre til at hertugdømmet ble nærmere knytta til Danmark, noe som var i strid med avtalen fra 1852. Det tyske forbund reagerte med å sende styrker til grenseområdet, og i desember 1863 mobiliserte også danskene. Allerede den 2. februar, dagen etter krigsutbruddet, angrep tyske styrker Dannevirke, forsvarslinja mot sør. Den 5. februar beslutta danskene å trekke tilbake alle sine styrker derfra. Dette sjokkerte den danske befolkninga og politikerne, som hadde trodd at forsvarsverkene ved Dannevirke var uinntagelige. I april tok tyskerne Dybbøl etter et voldsomt bombardement og skyttergravskrig. Fredericia var da den eneste befasta byen i området som man kunne utføre en motoffensiv fra. Men den 25. april bestemte byens kommandant at den skulle evakueres. Dermed kunne tyskerne erobre Jylland helt opp til Limfjorden. Den 12. mai ble det inngått våpenhvile, og forhandlingene starta. De lyktes ikke, og nye kamper brøt ut. Den 20. juli ble det så igjen våpenhvile, og den 30. oktober 1864 ble det underskrevet en fredsavtale i Wien. Danmarks grense ble da flytta opp til Kongeåen. Omkring 200 000 dansker bodde da på det som ble tysk område. Denne krigen vakte stort engasjement i Norge, og en rekke nordmenn deltok som frivillige i forsvaret av Jylland. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[ | Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[Skagerrak]]. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på [[Sørlandet]]. | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||