Kålrot

Kålrot eller kålrabi (Brassica napus) er ei kålplante som har blitt dyrket i Norge siden 1600-tallet. Den spiselige delen er en rotknoll som kan variere fra en til fire kg.

Kålrota tåler det norske klimaet godt, og kan sås på friland de fleste steder i landet. Den er nøysom med jorda, slik at den kan gi gode avlinger uten for stort behov av gjødsel. Grønnsaken er veldig rik på C-vitamin, og dette i kombinasjon med gulfargen har gitt den tilnavnet «Nordens appelsin».

Man dyrket ofte kålrot først og fremst til dyrefôr, selv om den også hele tiden siden den ble innført har vært i bruk som menneskeføde. Under andre verdenskrig kom det en stor endring i holdningen til kålrot, da man måtte veie opp for knappheten på poteter måtte ta den i bruk for å få vitaminrik kost. 250 gram kålrot gir omtrent samme næringsinnhold som 100 gram potet. Folk ble vant til å spise kålrot, og særlig kålrotstappe er i dag selvskrevet tilbehør til visse typer mat. Rå kålrot er også vanlig som et sunt alternativ til snacks.