Kåre Willoch: Forskjell mellom sideversjoner

Kåre Willoch (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. jul. 2016 kl. 09:27

357 byte lagt til , 21. jul. 2016

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Han er sønn av disponent [[Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)]] (1896–1955) og [[Agnes Christine Saure (1895–1994)|Agnes Christine Saure]] (1895–1994).
+Broren [[Erik Willoch]] ble luftfartsdirektør, mens broren [[Jan Willoch]] var formann i [[Riksmålsforbundet]].
 Dne 30. april 1954 ble han gift i Oslo med [[Anne Marie Jørgensen (f. 1929)|Anne Marie Jørgensen]] (f. 1929), som er datter av orgelbygger [[Josef Hilmar Jørgensen (1892–1961)|Josef Hilmar Jørgensen]] og lærer [[Anette Tolvine Wirstad (1894–1991)|Anette Tolvine Wirstad]].
 Kåre Willochs deltok i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', der deler av hans slekt ble presentert.
+Willoch giftet seg med Anne Marie Jørgensen (1929) 30. april 1954. Hun var datter av orgelbygger Jørgensen. De har tre barn sammen.
 ==Liv==
-Kåre Willoch vokste opp på Oslos vestkant, i et middelklassehjem. Han avla [[examen artium]] på [[Ullern gymnas]] i 1947. Deretter studerte han sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble cand.oecon. i 1953. I studietida, perioden 1951–1952, hadde han jobb som sekretær i [[Norges Rederforbund]]. Etter studiene jobba han fra 1954 til 1963 som konsuelent i [[Norges Industriforbund]].
+Kåre Willoch vokste opp på Oslos vestkant, i et middelklassehjem. Under [[andre verdenskrig]] var han en tid i Uppsala i [[Sverige]] som flyktning. Han avla [[examen artium]] på [[Ullern gymnas]] i 1947. Deretter studerte han sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble cand.oecon. i 1953. I studietida, perioden 1951–1952, hadde han jobb som sekretær i [[Norges Rederforbund]]. Etter studiene jobba han fra 1954 til 1963 som konsuelent i [[Norges Industriforbund]].
 Den politiske karrieren starta, som for så mange andre, lokalt. Han ble medlem av bystyret i Oslo i 1952, og satt der til 1959. I 1954 ble han vararepresentant til [[Stortinget]] for Oslo. Ved [[stortingsvalget 1957]] trakk veteranene [[C.J. Hambro]] og [[Herman Smitt Ingebretsen]] seg, og Willoch rykka opp på lista og ble valgt inn. Han satte raskt sitt preg på Høyres arbeid på Stortinget. I 1950-åra utarbeida han et program for selveierdemokrati, som ble sentralt i Høyres økonomiske politikk. Willoch ble partiets hovedtalsmann i økonomiske spørsmål, og han kom inn i finanskomiteen på Stortinget. Der satt han til 1963. Samme år ble han generalsekretær i Høyre, under forutsetning at han ville få avløsning etter [[stortingsvalget 1965]].
@@ Linje 17: / Linje 21: @@
 var også året Willoch første gang satt i regjering. Det ble en kortvarig opplevelse, for [[John Lyngs regjering]] satt bare fra august til september det året. Willoch var statsråd ved [[Handels- og skipsfartsdepartementet]]. I 1965 kom han tilbake til samme departement i [[Per Bortens regjering]].
-Våren 1970 ble Willoch valgt som formann i Høyre, etter å ha vunnet over [[Erling Norvik]] og [[Lars T. Platou]]. Han gikk da ut av regeringa, mindre enn et år før Borten måtte levere sin avskjedssøknad i mars 1971. Willoch ble sittende som partileder fram til 1974, da Erling Norvik tok over. De to var på mange måter forskjellige, men utfylte hverandre svært godt. Som en følge av dette styrka Høyre sin oppslutning gjennom 1970-åra. Samtidig slet [[Arbeiderpartiet]] med indre konflikter og manglende entusisasme i velgermassen. En snakker også en en internasjonal høyrebølge på slutten av 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. Ved [[stortingsvalget 1981]] gjorde Høyre et svært godt valg, og Willoch ble statsminister i den første rene Høyreregjeringa siden 1928. I 1983 ble den endra til en trepartiregjering da [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] kom inn i regjeringa. Fra å være en mindretallsregjering med bare Høyre, gikk regjeringa Willoch over til å bli en flertallsregjering da de to andre partiene ble med.
+Våren 1970 ble Willoch valgt som formann i Høyre, etter å ha vunnet over [[Erling Norvik]] og [[Lars T. Platou]]. Han gikk da ut av regeringa, mindre enn et år før Borten måtte levere sin avskjedssøknad i mars 1971. Willoch ble sittende som partileder fram til 1974, da Erling Norvik tok over. De to var på mange måter forskjellige, men utfylte hverandre svært godt. Som en følge av dette styrka Høyre sin oppslutning gjennom 1970-åra. Samtidig slet [[Arbeiderpartiet]] med indre konflikter og manglende entusisasme i velgermassen. En snakker også en en internasjonal høyrebølge på slutten av 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. Ved [[stortingsvalget 1981]] gjorde Høyre et svært godt valg, og Willoch ble statsminister i den første rene Høyreregjeringa siden 1928. I 1983 ble [[Kåre Willochs regjering]] endra til en trepartiregjering da [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] kom inn i regjeringa. Fra å være en mindretallsregjering med bare Høyre, gikk regjeringa Willoch over til å bli en flertallsregjering da de to andre partiene ble med.
 I Willochs tid som statsminister ble det gjennomført en rekke endringer som satte varig preg på samfunnet. Kringkastingsmonopolet ble oppheva, lukkevedtektene ble liberalisert og ikke minst ble boligmarkedet deregulert.