Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
overskrifter etc.
Ingen redigeringsforklaring |
(overskrifter etc.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|Willoch ble i 1965 handelsminister for andre gang i Per Bortens regjering. På bildet er han nummer fire på høyre side av bordet. Faksimile fra ''Aftenposten'' 13. oktober 1965.}} | {{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|Willoch ble i 1965 handelsminister for andre gang i Per Bortens regjering. På bildet er han nummer fire på høyre side av bordet. Faksimile fra ''Aftenposten'' 13. oktober 1965.}} | ||
'''[[Kåre Willoch|Kåre Isaachsen Willoch]]''' (født [[3. oktober]] [[1928]] i [[Oslo]], død [[6. desember]] [[2021]] samme sted) | '''[[Kåre Willoch|Kåre Isaachsen Willoch]]''' (født [[3. oktober]] [[1928]] i [[Oslo]], død [[6. desember]] [[2021]] samme sted) var gjennom mange år en ledende [[Høyre]]politiker. Han var [[statsminister]] fra 1981 til 1986, og var siden vært en sentral samfunnsdebattant. Hans valgkampdebatter med [[Gro Harlem Brundtland]] som motstander, de såkalte «Gro og Kåre-debattene», var noe nytt i det offentlige ordskiftet, og bidro til større engasjement i politikken. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han | Han var sønn av disponent [[Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)|Haakon Isaachsen Willoch]] (1896–1955) og [[Agnes Christine Saure (1895–1994)|Agnes Christine Saure]] (1895–1994). Faren var bror av marineoffiser [[Odd Isaachsen Willoch]] og tremenning av [[Sigurd Willoch]], og tilhørte slekta [[Willoch]]. | ||
Broren [[Erik Willoch]] ble luftfartsdirektør, mens broren [[Jan Willoch]] var formann i [[Riksmålsforbundet]]. | Broren [[Erik Willoch]] ble luftfartsdirektør, mens broren [[Jan Willoch]] var formann i [[Riksmålsforbundet]]. | ||
Dne 30. april 1954 ble han gift i Oslo med [[Anne Marie Jørgensen (f. 1929)|Anne Marie Jørgensen]] (f. 1929), som er datter av orgelbygger [[Josef Hilmar Jørgensen (1892–1961)|Josef Hilmar Jørgensen]] og lærer [[Anette Tolvine Wirstad (1894–1991)|Anette Tolvine Wirstad]]. | Dne 30. april 1954 ble han gift i Oslo med [[Anne Marie Jørgensen (f. 1929)|Anne Marie Jørgensen]] (f. 1929), som er datter av orgelbygger [[Josef Hilmar Jørgensen (1892–1961)|Josef Hilmar Jørgensen]] og lærer [[Anette Tolvine Wirstad (1894–1991)|Anette Tolvine Wirstad]]. Kåre og Anne Marie Willoch fikk barna Stine, Cecilie og Dag. | ||
Kåre Willochs deltok i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', der deler av hans slekt ble presentert. | Kåre Willochs deltok i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', der deler av hans slekt ble presentert. | ||
== Oppvekst og utdanning == | |||
== | |||
Kåre Willoch vokste opp på Oslos vestkant, i et middelklassehjem. Under [[andre verdenskrig]] var han en tid i Uppsala i [[Sverige]] som flyktning. Han avla [[examen artium]] på [[Ullern gymnas]] i 1947. I 1948 gjorde han så militærtjeneste i [[Tysklandsbrigaden]]. | Kåre Willoch vokste opp på Oslos vestkant, i et middelklassehjem. Under [[andre verdenskrig]] var han en tid i Uppsala i [[Sverige]] som flyktning. Han avla [[examen artium]] på [[Ullern gymnas]] i 1947. I 1948 gjorde han så militærtjeneste i [[Tysklandsbrigaden]]. | ||
Deretter studerte han sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble cand.oecon. i 1953. I studietida, perioden 1951–1952, hadde han jobb som sekretær i [[Norges Rederforbund]]. Etter studiene jobba han fra 1954 til 1963 som konsulent i [[Norges Industriforbund]]. | Deretter studerte han sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble cand.oecon. i 1953. I studietida, perioden 1951–1952, hadde han jobb som sekretær i [[Norges Rederforbund]]. Etter studiene jobba han fra 1954 til 1963 som konsulent i [[Norges Industriforbund]]. | ||
== Politiker == | |||
Den politiske karrieren starta, som for så mange andre, lokalt. Han ble medlem av bystyret i Oslo i 1952, og satt der til 1959. I 1954 ble han vararepresentant til [[Stortinget]] for Oslo. Ved [[stortingsvalget 1957]] trakk veteranene [[C.J. Hambro]] og [[Herman Smitt Ingebretsen]] seg, og Willoch rykka opp på lista og ble valgt inn. Han satte raskt sitt preg på Høyres arbeid på Stortinget. I 1950-åra utarbeida han et program for selveierdemokrati, som ble sentralt i Høyres økonomiske politikk. Willoch ble partiets hovedtalsmann i økonomiske spørsmål, og han kom inn i finanskomiteen på Stortinget. Der satt han til 1963. Samme år ble han generalsekretær i Høyre, under forutsetning at han ville få avløsning etter [[stortingsvalget 1965]]. | Den politiske karrieren starta, som for så mange andre, lokalt. Han ble medlem av bystyret i Oslo i 1952, og satt der til 1959. I 1954 ble han vararepresentant til [[Stortinget]] for Oslo. Ved [[stortingsvalget 1957]] trakk veteranene [[C.J. Hambro]] og [[Herman Smitt Ingebretsen]] seg, og Willoch rykka opp på lista og ble valgt inn. Han satte raskt sitt preg på Høyres arbeid på Stortinget. I 1950-åra utarbeida han et program for selveierdemokrati, som ble sentralt i Høyres økonomiske politikk. Willoch ble partiets hovedtalsmann i økonomiske spørsmål, og han kom inn i finanskomiteen på Stortinget. Der satt han til 1963. Samme år ble han generalsekretær i Høyre, under forutsetning at han ville få avløsning etter [[stortingsvalget 1965]]. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I 1987 så det ut til at Willoch skulle bli generalsekretær i [[NATO]], men han tapte for den vesttyske kandidaten. | I 1987 så det ut til at Willoch skulle bli generalsekretær i [[NATO]], men han tapte for den vesttyske kandidaten. | ||
== Fylkesmann og samfunnsdebattant == | |||
Willoch forlot Stortinget i 1989, og tok stillingen som [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus. Der var han til han gikk av for aldersgrensa i 1998. Han begynte så på sin «pensjonistkarriere» som samfunnsdebattant, både som deltaker i fjernsynsdebatter, som skribent i aviser og som forfatter av flere bøker. Han ga blant annet ut sine politiske memoarer i tre bind. Det vakte oppsikt at Willoch, som i så sterk grad var knytta til konservative holdninger, nyorienterte seg i blant annet miljøpolitikken og Midtøstenspørsmålet. I 1990-åra ble han en tydelig talsmann for palestinernes rettigheter. Dette var et stort skifte fra den holdning han hadde i 1986, da hans regjering nekta PLO å etablere informasjonskontor i Norge. Holdningsendringa gjorde ham naturlig nok upopulær blant en del, men det førte også til at han ble sett på med stor respekt av mange som tidligere hadde vært arge motstandere, og at han ble oppfatta som en statsmann av den gamle typen, og som en som var villig til å tenke nytt i nye situasjoner, framfor å holde fast ved det man alltid hadde ment. | Willoch forlot Stortinget i 1989, og tok stillingen som [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus. Der var han til han gikk av for aldersgrensa i 1998. Han begynte så på sin «pensjonistkarriere» som samfunnsdebattant, både som deltaker i fjernsynsdebatter, som skribent i aviser og som forfatter av flere bøker. Han ga blant annet ut sine politiske memoarer i tre bind. Det vakte oppsikt at Willoch, som i så sterk grad var knytta til konservative holdninger, nyorienterte seg i blant annet miljøpolitikken og Midtøstenspørsmålet. I 1990-åra ble han en tydelig talsmann for palestinernes rettigheter. Dette var et stort skifte fra den holdning han hadde i 1986, da hans regjering nekta PLO å etablere informasjonskontor i Norge. Holdningsendringa gjorde ham naturlig nok upopulær blant en del, men det førte også til at han ble sett på med stor respekt av mange som tidligere hadde vært arge motstandere, og at han ble oppfatta som en statsmann av den gamle typen, og som en som var villig til å tenke nytt i nye situasjoner, framfor å holde fast ved det man alltid hadde ment. | ||
| Linje 36: | Linje 38: | ||
Fra 1999 til 2001 var Willoch direktør for [[Fridtjof Nansens institutt]], og fra 1998 til 2000 var han styreformann i [[NRK]]. Han ble kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1996. | Fra 1999 til 2001 var Willoch direktør for [[Fridtjof Nansens institutt]], og fra 1998 til 2000 var han styreformann i [[NRK]]. Han ble kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1996. | ||
== | == Kilder og litteratur== | ||
*''Aftenposten'', 10. desember 2020: dødsannonse. | |||
* Bratt, Nina: [http://www.fofo.no/Veteranen+K%C3%A5re+Willoch.b7C_w7HI3b.ips Veteranen Kåre Willoch] i ''Forsvarets forum'', publ. 2012-10-2, lest 2016-07-21. | * Bratt, Nina: [http://www.fofo.no/Veteranen+K%C3%A5re+Willoch.b7C_w7HI3b.ips Veteranen Kåre Willoch] i ''Forsvarets forum'', publ. 2012-10-2, lest 2016-07-21. | ||
* Stanghelle, Harald: [https://nbl.snl.no/K%C3%A5re_Willoch Kåre Willoch] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Stanghelle, Harald: [https://nbl.snl.no/K%C3%A5re_Willoch Kåre Willoch] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
| Linje 49: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1928]] | [[Kategori:Fødsler i 1928]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2021]] | [[Kategori:Dødsfall i 2021]] | ||
{{bm}} | |||