Kåte: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
<onlyinclude>Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av [[strange|strangar]] (eller fjøler) med fleire lag [[never]] utanpå. </onlyinclude> Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv.
<onlyinclude>Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av [[strange|strangar]] (eller fjøler) med fleire lag [[never]] utanpå. </onlyinclude> Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv.


'''Torvkåter''', ofte kalla '''gammar''' (av {{norr.}} ''gammi''), er bygd opp over bogestenger. Utanpå bogestengene ligg innerveggen av treverk med tekking av never utanpå. I nordsamisk og lulesamisk område er veggstengene ofte kappa ved bogestengene slik at gammen får rundt tak. Somme plassar (blant anna i det sørsamiske området) går veggstengene heilt opp til [[ljore]]n, slik at kåta får kjegleform. Utanpå neverlaget blir det så lagt opp [[torv]] som hjelper til å halde nevra på plass &mdash; og i tillegg gjev torva betre isolasjon. Ofte, men langt ifrå alltid, blir det lagt greiner utanpå torva att for å halde ho betre på plass.
'''Nordlige kåter''', ofte kalla '''gammar''' (av {{norr.}} ''gammi''), er bygd opp over bogestenger. Utanpå bogestengene ligg innerveggen av treverk med tekking av never utanpå. I nordsamisk og lulesamisk område er veggstengene ofte kappa ved bogestengene slik at gammen får rundt tak. Somme plassar (blant anna i det sørsamiske området) går veggstengene heilt opp til [[ljore]]n, slik at kåta får kjegleform. Utanpå neverlaget blir det så lagt opp [[torv]] som hjelper til å halde nevra på plass &mdash; og i tillegg gjev torva betre isolasjon. Ofte, men langt ifrå alltid, blir det lagt greiner utanpå torva att for å halde ho betre på plass.


{{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Kåte i [[Ankarede]] i [[Jamtland]].|Olve Utne}}
{{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Kåte i [[Ankarede]] i [[Jamtland]].|Olve Utne}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer