Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
→Bogestongskåte
| Linje 11: | Linje 11: | ||
<onlyinclude>Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av [[strange|strangar]] (eller fjøler) med fleire lag [[never]] utanpå. </onlyinclude> Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv. | <onlyinclude>Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av [[strange|strangar]] (eller fjøler) med fleire lag [[never]] utanpå. </onlyinclude> Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv. | ||
'''Nordlige | '''Nordlige bogestongskåter''', ofte kalla '''gammar''' (av {{norr.}} ''gammi''), er bygd opp over bogestenger. Utanpå bogestengene ligg innerveggen av treverk med tekking av never utanpå. I nordsamisk og lulesamisk område er veggstengene ofte kappa ved bogestengene slik at gammen får rundt tak. Somme plassar (blant anna i det sørsamiske området) går veggstengene heilt opp til [[ljore]]n, slik at kåta får kjegleform. Utanpå neverlaget blir det så lagt opp [[torv]] som hjelper til å halde nevra på plass — og i tillegg gjev torva betre isolasjon. Ofte, men langt ifrå alltid, blir det lagt greiner utanpå torva att for å halde ho betre på plass. | ||
{{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Kåte i [[Ankarede]] i [[Jamtland]].|Olve Utne}} | {{thumb|28375 Ankarede - gaaetie.jpg|Kåte i [[Ankarede]] i [[Jamtland]].|Olve Utne}} | ||
''' | '''Sørlige bogestongskåter''' er bygd opp på same måten som dei nordlige kåtene, men veggstengene går heilt opp til ljoren, slik at kåta blir kjegleforma. Utanpå neverlaget kan det bli lagt eit torvlag, og ytst kjem eit lag med strangar, eventuelt halvkløyvingar eller bord. I nyare tid har enkelte sørsamiske kåter fått ein ark ved døra, slik at døropninga blir loddrett. | ||
=== Lafta kåter === | === Lafta kåter === | ||