Skribenter
1 696
redigeringer
Kallerud (Vestre Toten gnr. 60) (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 16:18
, 10. jun. 2023→Ole Johannessen Kallerud
m (→Se også) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| altnavn = Ås, Aas | | altnavn = Ås, Aas | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| sted = Bøverbru | | sted = Bøverbru | ||
| sokn = [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]] | | sokn = [[Ås sokn (Vestre Toten)|Ås]] | ||
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | | kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
På 1840-tallet ble det nødvendig å ta i bruk Aas som del av den nye prestegarden, og familien på Aas avsluttet bygslingsforholdet mot å få overta den tidligere kapellangarden [[Sostad|Sotstad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] nær [[Lena]]. Ved folketellingen i 1865 var familien etablert på Sotstad. Johannes var føderådsmann, og eldstesønnen Ole var gardbrukeren.<ref>{{folketelling |pf01038068006890|Johannes Olsen Aas|1865|Østre Toten}}</ref> Posisjonene var de samme ved folketellingen i 1875.<ref>{{folketelling|pf01052098005724|Johannes Olsen Aas|1875|Østre Toten}}</ref> | På 1840-tallet ble det nødvendig å ta i bruk Aas som del av den nye prestegarden, og familien på Aas avsluttet bygslingsforholdet mot å få overta den tidligere kapellangarden [[Sostad|Sotstad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]] nær [[Lena]]. Ved folketellingen i 1865 var familien etablert på Sotstad. Johannes var føderådsmann, og eldstesønnen Ole var gardbrukeren.<ref>{{folketelling |pf01038068006890|Johannes Olsen Aas|1865|Østre Toten}}</ref> Posisjonene var de samme ved folketellingen i 1875.<ref>{{folketelling|pf01052098005724|Johannes Olsen Aas|1875|Østre Toten}}</ref> | ||
Johannes døde som føderådsmann på Sotstad 26.august 1883.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000001683026|Johannes Olsen Aas|Kirkebok for Østre Toten (begravede)}}</ref> Han ble 97 år gammel, og med | Johannes døde som føderådsmann på Sotstad 26.august 1883.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000001683026|Johannes Olsen Aas|Kirkebok for Østre Toten (begravede)}}</ref> Han ble 97 år gammel, og med «alderdomssvakhet» som dødsårsak. | ||
====Slutt for garden Aas==== | ====Slutt for garden Aas==== | ||
| Linje 115: | Linje 115: | ||
Ved skifte etter Siri i 1833-1834 var hennes søsken de nærmeste pårørende.<ref>{{Digitalarkivet|sk11216091510333|Siri Jensdatter Kallerud|Skifter Toten tingrett|side 10333}}</ref>. Ole og Siri hadde ingen barn. <br /> | Ved skifte etter Siri i 1833-1834 var hennes søsken de nærmeste pårørende.<ref>{{Digitalarkivet|sk11216091510333|Siri Jensdatter Kallerud|Skifter Toten tingrett|side 10333}}</ref>. Ole og Siri hadde ingen barn. <br /> | ||
Dette var dermed siste generasjon av den gamle | Dette var dermed siste generasjon av den gamle brukerfamilien på Kallerud. | ||
====Forpaktere på 1830-tallet==== | ====Forpaktere på 1830-tallet==== | ||
| Linje 137: | Linje 137: | ||
Presteboligen på Kallerud var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]. I Vestre Toten tegnet han også hovedbygningen på garden [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55)|Valheim]]. | Presteboligen på Kallerud var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]. I Vestre Toten tegnet han også hovedbygningen på garden [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55)|Valheim]]. | ||
Bygningene på prestegarden var gruppert med hovedbygningen i midten, på det høyeste punktet, med frukt- og prydhage foran. Stabburet lå 10-15 meter vest for hovedbygningen. Sør og vest for hovedbygningen lå det i utgangspunktet en gammel tømret låve, og i vinkel med låven var det fjøs. | Bygningene på prestegarden var gruppert med hovedbygningen i midten, på det høyeste punktet, med frukt- og prydhage foran. Stabburet lå 10-15 meter vest for hovedbygningen. Sør og vest for hovedbygningen lå det i utgangspunktet en gammel tømret låve, og i vinkel med låven var det fjøs. Omkring 1920 ble den gamle låven revet, og erstattet med ny låve med fjøs. Nærmere hagen var stallbygningen med kjørebru og høyloft over, og mot nord en lang vedskåle. Nedenfor og østenfor hovedbygningen sto den gamle drengestua som ble revet omkring år 1900, og det ble da bygget ny forpakterbolig på samme sted.<ref>Mjøsmuseets dokumentasjonssenter, notat i gardspakke Kallerud. Notatet anses å være skrevet av Olav Gjørvad, jf. referanse ovenfor</ref> | ||
Sokneprest Magelssen var interessert ikke bare i husbygging, men også i jordbruksarealet på garden: | Sokneprest Magelssen var interessert ikke bare i husbygging, men også i jordbruksarealet på garden: | ||